Tommel opp for samferdsel og digitalisering. Tommel ned for ROT og skatt
Vi gir finansminister Siv Jensen boligpolitisk ståkarakter for statsbudsjettet som er lagt frem, men hun får karaktertrekk for ROT og skatt.
Vi har lenge sagt at satsning på vei og offentlig kommunikasjon kanskje er det viktigste virkemiddelet for en god og effektiv boligpolitikk. Her leverer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen godt. Det er god progresjon i utvikling av intercity, samt vesentlige midler til investeringsfondet.
Vi savner likevel mer dedikasjon i det som kanskje er Norges største og viktigste samferdselsprosjekt – en ny tunnel under Oslo sentrum for tog og bane.
Økt beskatning
Den rødgrønne regjeringen økte skattetrykket på boliger betydelig. Noe av suksessen i den norske boligmodellen er den politiske målsettingen om at vi skal eie vår egen bolig. Det er derfor gledelig at skattetrykket på primærbolig, fritidsbolig og første sekundærbolig holdes uendret.
Regjeringen øker beskatningen på øvrige sekundærboliger og næringseiendom vesentlig, fra 60 til 80 % av markedsverdien. En rekke fagøkonomer har lenge oppfordret til hardere beskatning av eiendom generelt, slik at det sidestilles med andre formuesgjenstander. Dagens justering rammer kun boliginvestorene, en gruppe få politikere vil kjempe hardt for. Denne skattejusteringen sklir trolig gjennom Stortinget uten store diskusjoner.
Det er likevel grunn til å stille spørsmål ved om man ser rekkevidden av tiltaket. Vi har i møter med Finansdepartementet og stortingspolitikere pekt på viktigheten av boliginvestorer i det norske boligmarkedet.
Det norske boligutleiemarkedet er nesten i sin helhet et privat marked, som er avhengig av boliginvestorer som finner det attraktivt å leie ut boliger. Dempes attraktiviteten så dempes også antall boliginvestorer, noe som vil kunne øke leieprisene. Alternativt forblir boliginvestorene i markedet, men tar økt beskatning inn i økte leiepriser. Uansett vil leietagerne være taperne.
Dessuten har boliginvestorene en undervurdert nøkkelrolle i boligbyggingen. Boligprosjekter i Norge blir ikke bygd før cirka 60 % av boligene er solgt. Boliginvestorene går ofte tidlig inn i prosjektene og kjøper boliger, noe som er svært positivt for å sikre tempo i byggingen og reduserer risikoen for boligbyggerne. Hvis eiendom ikke er gunstig som investeringsobjekt vil det ta lenger tid å få bygd boliger i Norge, det vil igjen redusere tilbudssiden og vil kunne gi høyere boligpriser.
Digital fremtid
Både den rødgrønne og blåblå regjeringen har hatt fokus på digitalisering. Det har blitt bra fart i flere prosjekter, elektronisk tinglysing er i etableringsfasen og nå bevilges det penger både til Byggnett og til digitalisering av kommunesektoren.
Fremtidens rådhus er digitalt. Derfor er vi er svært tilfreds med de prioriteringer regjeringen gjør på dette feltet.
Boligbygging
Husbanken får opprettholdt sin bevilling på tilsvarende nivå som i fjor på 20 milliarder.
Vi har tidligere ytret vår bekymring over at en for stor andel av finansiering av boligbyggingen er avhengig av Husbanken. Vi mener fremdeles at dette er uheldig, men hensynet om tempo i boligbyggingen veier tyngre enn bekymringen om Husbankens for dominerende rolle.
Regjeringen har i tillegg satt av midler til bygging av 1500 studentboliger i 2015. Når vi i høst har sett at boligbehovet hos studentene ikke har vært like prekært som tidligere, så er nok dette antallet et fornuftig nivå. Det vil også avhjelpe presset i det ordinære boligmarkedet, spesielt for de minste boligene. Dette forutsetter selvfølgelig at disse studentboligene i hovedsak bygges der behovet er størst, i de store byene.
BSU
Regjeringen gjør ingen endringer i BSU-ordningen, og vi registrerer at både Huseiernes Landsforbund og NBBL har kritisert dette.
BSU er en positiv ordning, som både bidrar til en positiv sparekultur hos de unge og som gjør det enklere for førstegangskjøperne å komme seg inn i boligmarkedet. Vi tror riktognok at den store positive effekten av ordningen er tatt ut på dagens nivåer, og at økte bevillinger i BSU ordningen neppe vil gi de største effektene i boligmarkedet.
Vi ønsker heller dedikerte løsninger for å hjelpe førstegangskjøperne inn i markedet, som f.eks. NIBR har foreslått tidligere i år.
Hvor er ROT og dokumentavgift?
Vi er derimot mye mer skuffet over at regjeringen ikke har sparket i gang utredningsarbeidet om det mye omtalte ROT-fradraget.
Vi er også skuffet over at dokumentavgiften ikke røres. Det finnes nok neppe en mer mislikt skatt, men siden den berører oss så sjelden så får ikke politikerne nok politisk press til å fjerne den. Det er en ren flytteskatt, og rammer ekstra hardt de som av ulike grunner må flytte ofte, enten det gjelder samlivsbrudd, jobb- eller studiesituasjon eller annet. Vi har foreslått en rekke tiltak som både kan fjerne eller redusere avgiften, også tiltak direkte rettet mot førstegangskjøperne, men ingenting gjøres. Det er skuffende.
I sum er vi fornøyd med budsjettet og boligpolitisk budsjettsaker er mer fremtredende i nå enn det har vært på en stund, og vi vil fortsett å jobbe for de sakene vi enda ikke har fått gjennomslag for.
