Bedre boligskatt hjelper unge mest
Boligskatt alene hjelper neppe unge på boligmarkedet. Det er det snarere en bedre innretning av dagens boligskatt som gjør.
Tilsvaret ble først publisert i VG 4. august 2020, og var tilsvar til VGs leder 3. august.
VG gir i sin leder «Boligskatt hjelper unge» 3. august full støtte til AUFs forslag om økt beskatning av bolig i Norge.
Unge i etableringsfasen mellom 20 og 40 år betaler i dag en uforholdsmessig stor andel av norske boligskatter, gjennom dokumentavgiften, også kjent som flytteskatten, fordi det er de som flytter mest. Etter fylte 40 år er nordmenn flest «ferdig flyttet», som demografene kaller det.
Dokumentavgiften på 2,5 prosent har sitt opphav «stempelavgiften» i danske-tiden for å registrere et eierskifte, men i dag har avgiften ingen sammenheng med tjenesten det offentlige utfører ved et eierskifte av en eiendom. Og med stigende boligpriser er avgiften blitt en betydelig inntektskilde for staten på hele 7-8 milliarder årlig og en tilsvarende betydelig utgiftspost for boligkjøpere. For en norsk gjennomsnittsbolig tilsvarer avgiften i dag intet mindre enn full formuesbeskatningen av boligen i ti år!
En debatt om hvordan de omlag 50 milliardene norske boligeiere årlig subsideres med, er nødvendig om den norske eierlinjen skal ha legitimitet i fremtiden. For i dag setter boliglånsforskriften og høye boligpriser en grense for hvor «rik» man må være for å glede av de norske subsidiene til boligeierne. Dette er usosialt og ikke bærekraftig.
Eierlinjen har tjent oss godt og er en fordelingspolitisk suksess, som har gitt markant jevnere formuesfordeling i Norge enn i våre naboland, og det er mulig ta hensyn til både eierlinjen, fordeling og finansiell stabilitet i debatten om norsk boligbeskatning. Eiendom Norge har derfor foreslått et skatteskifte mellom dokumentavgift, kommunal eiendomsskatt og full formuesbeskatning av bolig. Det senker terskelen for å bli boligeier, fordeler skattebyrden på bolig jevnere utover alle boligeiere, gir bedre mobilitet i det norske arbeidsmarkedet, og er tillegg en betydelig forenkling av skattesystemet.
Mer boligskatt alene hjelper ikke unge. Mer boligskatt kan snarere gjøre det vanskeligere for unge i boligmarkedet, fordi det kan svekke incentivene til å bygge flere boliger og samt øke utleieprisene som rammer unge og svakerestilte mest.
Det er bedre boligbeskatning som hjelper unge mest og best.
