Forskning har vist at svært høye boligpriser og lav boligbygging har negativ effekt på BNP og økonomisk vekst. Eksempelvis gjør høye bokostnader gjør at høyproduktive byer som San Francisco og New York ikke tiltrekker seg tilstrekkelig høykompetent arbeidskraft. Det viser behov for bevissthet hos myndigheten om stabil boligbygging og en helhetlig politikk for velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner.

På 2000-tallet har både finanskrisen i 2007-08 og de politiske rammevilkårene for bolig- og eiendomsbransjen bidratt til store svingninger i boligbyggingen i Norge. Boligbyggingen har først de senere årene kommet opp på et stabilt høyt nivå.

Bygging etter boligbehovet - en målsetning

Det offentlige har en sentral og viktig rolle med å legge til rette for boligbygging i takt med boligbehovet. Og det fremtidige boligbehovet i den enkelte region, kommune og by er relativt enkelt å beregne etter faktisk befolkningsvekst og befolkningsframskrivinger. Boligbehovet er imidlertid ikke en statisk størrelse. Behovet er dynamisk, og det vil endre seg i takt med fødselsoverskudd, arbeidsinnvandring, urbanisering, konjunkturer med mer. Det er vesentlig at kommunene, som i dag har ansvar for å regulere nok tomter for boligbygging, har analyser for hva som er boligbehovet i deres kommune og regionen de er en del av.

Kommunen er markedsregulator - regionene må også bidra

Et velfungerende nyboligmarked er avhengig av at kommunene har en stor nok reserve i ferdigregulerte tomter for boligbygging, slik at markedet til enhver tid kan tilpasse tilbudssiden etter etterspørselen. Det er etter Eiendom Norges syn myndighetenes oppgave å legge til rette for stabil boligbyggingen i takt med befolkningsutviklingen. Hvis ikke vil vi oppleve et enda sterkere press i boligmarkedet enn det vi i dag har i deler av landet.

Selv om det er kommunene i dag som har ansvaret for å beregne boligbehovet i sin kommune, mener Eiendom Norge at det er vesentlig at et overordnet ansvar for tilstrekkelig boligbygging tillegger et høyere forvaltningsnivå enn kommunene. Dette fordi bo- og arbeidsmarkedene i stor grad krysser kommunegrensene. Fylkene har anledning til å ta større ansvar for den regionale planleggingen (arealpolitikk), men benytter seg kun i liten grad av denne muligheten. Eiendom Norge mener kommunene og fylkene må ta større eierskap til å planlegge for bolig- og byutvikling.

Tilstrekkelig boligbygging er prisdempende

Det er godt dokumentert både i nasjonal og internasjonal forskning at tilstrekkelig boligbygging er prisdempende. Eiendom Norge er av den oppfatning at stabil boligbygging i takt med boligbehovet bør være en politisk målsetning og at boligbygging og samferdselsinvesteringer må sees i sammenheng.

Helhetlig samferdselspolitikk og transportplanlegging må prioriteres, da et effektivt transportnett for varer og mennesker er essensielt for funksjonelle bo- og arbeidsmarkeder.

Eiendom Norge mener samferdsel må knyttes enda tettere til boligbygging og at det er behov for økt tempo i gjennomføringen av kritiske samferdselsprosjekter i og rundt de store byene. Dessuten bør boligbygging prioriteres ved interessekonflikter, spesielt rundt kollektivknutepunkter.

Eiendom Norge mener statlige investeringer i samferdsel må forplikte kommunene til boligbygging og fortetting til optimal utnyttelse av investeringen, og støtter ordningen med de statlige bymiljøpakkene. Dette kan imidlertid gjøres enda mer forpliktende med tanke regulering av bolig- og byutvikling.Forskning har vist at svært høye boligpriser og lav boligbygging har negativ effekt på BNP og økonomisk vekst.

Eksempelvis gjør høye bokostnader gjør at høyproduktive byer som San Francisco og New York ikke tiltrekker seg tilstrekkelig høykompetent arbeidskraft. Det viser behov for bevissthet hos myndigheten om stabil boligbygging og en helhetlig politikk for velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner.
På 2000-tallet har både finanskrisen i 2007-08 og de politiske rammevilkårene for bolig- og eiendomsbransjen bidratt til store svingninger i boligbyggingen i Norge. Boligbyggingen har først de senere årene kommet opp på et stabilt høyt nivå.


Det offentlige har en sentral og viktig rolle med å legge til rette for boligbygging i takt med boligbehovet. Og det fremtidige boligbehovet i den enkelte region, kommune og by er relativt enkelt å beregne etter faktisk befolkningsvekst og befolkningsframskrivinger. Boligbehovet er imidlertid ikke en statisk størrelse. Behovet er dynamisk, og det vil endre seg i takt med fødselsoverskudd, arbeidsinnvandring, urbanisering, konjunkturer med mer.

Det er vesentlig at kommunene, som i dag har ansvar for å regulere nok tomter for boligbygging, har analyser for hva som er boligbehovet i deres kommune og regionen de er en del av. 
Et velfungerende nyboligmarked er avhengig av at kommunene har en stor nok reserve i ferdigregulerte tomter for boligbygging, slik at markedet til enhver tid kan tilpasse tilbudssiden etter etterspørselen.

Det er etter Eiendom Norges syn myndighetenes oppgave å legge til rette for stabil boligbyggingen i takt med befolkningsutviklingen. Hvis ikke vil vi oppleve et enda sterkere press i boligmarkedet enn det vi i dag har i deler av landet.

Selv om det er kommunene i dag som har ansvaret for å beregne boligbehovet i sin kommune, mener Eiendom Norge at det er vesentlig at et overordnet ansvar for tilstrekkelig boligbygging tillegger et høyere forvaltningsnivå enn kommunene. Dette fordi bo- og arbeidsmarkedene i stor grad krysser kommunegrensene. Fylkene har anledning til å ta større ansvar for den regionale planleggingen (arealpolitikk), men benytter seg kun i liten grad av denne muligheten.

Eiendom Norge mener kommunene og fylkene må ta større eierskap til å planlegge for bolig- og byutvikling.
Det er godt dokumentert både i nasjonal og internasjonal forskning at tilstrekkelig boligbygging er prisdempende. Eiendom Norge er av den oppfatning at stabil boligbygging i takt med boligbehovet bør være en politisk målsetning og at boligbygging og samferdselsinvesteringer må sees i sammenheng. 

Helhetlig samferdselspolitikk og transportplanlegging må prioriteres, da et effektivt transportnett for varer og mennesker er essensielt for funksjonelle bo- og arbeidsmarkeder. Eiendom Norge mener samferdsel må knyttes enda tettere til boligbygging og at det er behov for økt tempo i gjennomføringen av kritiske samferdselsprosjekter i og rundt de store byene. Dessuten bør boligbygging prioriteres ved interessekonflikter, spesielt rundt kollektivknutepunkter.

Eiendom Norge mener statlige investeringer i samferdsel må forplikte kommunene til boligbygging og fortetting til optimal utnyttelse av investeringen, og støtter ordningen med de statlige bymiljøpakkene. Dette kan imidlertid gjøres enda mer forpliktende med tanke regulering av bolig- og byutvikling.