Dagens konsesjonslov har som mål å kontrollere og regulere omsetning av landbrukseiendom for å kunne effektivt utnytte landbruksareal til gagn for samfunnet. Loven regulerer såkalt «erverv» av eiendom, det vil si alle former for eiendomsoverdragelser. Og loven fastslår at erverv av eiendom krever godkjennelse av konsesjonsmyndighetene, som i dag er kommuner og fylkeskommuner.

Lovverket er svært komplekst og med en rekke unntak, men slik lovverket er utformet og praktiseres i dag omfatter det kun eiendommer over en viss størrelse. Bo- og driveplikten er de mest kjente kravene i lovverket, samt offentlig priskontroll ved salg. I 2012 var cirka 171 000 landbrukseiendommer omfattet av konsesjonsloven. Dagens lovgivning innebærer en inngripen i eiendomsretten, fri prisdannelse og et fritt marked, slik vi kjenner fra omsetning av ordinære bolig- og næringseiendommer. Dessuten vil en opphevelse innebære forenkling og avbyråkratisering, samt stimulere til investeringer i landbrukseiendommer.

Sommeren 2014 sendte Landbruk- og matdepartementet ved statsråd Sylvi Listhaug forslag om å oppheve konsesjonsloven til behandling Stortinget – et forslag Eiendom Norge støttet.

Forslaget var radikalt da det ville innebære en tilnærmet fullstendig deregulering av markedet for landbrukseiendom, samt opphevelse av den kommunale boplikten som i dag praktiseres i 60 kommuner (Kommunale forskrifter om nedsatt konsesjonsgrense). Dette forslaget fikk ikke flertall i Stortinget, og Stortinget sendte i februar 2016 saken tilbake til Landbruk- og matdepartementet med et anmodningsvedtak. Dette resulterte i at landbruk- og matminister Jon Georg Dale samme måned hevet beløpsgrensen for konsesjonsloven fra 2,5 til 3,5 millioner, samt innførte fritak for ubebygde eiendommer.

Eiendom Norge mener til tross for disse liberaliseringene at det er fornuftig å oppheve konsesjonsloven. Det er riktig sett i forhold til hvordan samfunnet ellers har utviklet seg.