I dag må boligkjøpere betale 2,5 prosent av kjøpesummen til staten via dokumentavgiften. I tillegg er det kommunal eiendomsskatt i over 250 norske kommuner. Eiendom Norge foreslår nå å kutte disse skattene og vil heller øke formuesskatten for å sikre statens inntekter, skriver avisen.

– Dokumentavgiften rammer en gruppe uforholdsmessig hardt, nemlig unge i etablererfasen. Etter fylte 40 år er nordmenn stort sett ferdig flyttet, og det er de unge som betaler mye av avgiften. Med økningen i boligprisene er dette blitt en betydelige utgift, sier kommunikasjonssjef Erik Lundesgaard i Eiendom Norge til Klassekampen.

En slik omlegging vil også ha flere positive bieffekter.

For å unngå dokumentavgiften, selges næringseiendommer som regel ved at det er aksjeselskapet som eier eiendommen som bytter eiere. Tilsvarende brukes ofte blankoskjøter når eiendommer skal utvikles, en ordning for å slippe at entreprenører betaler avgiften.

Dersom dokumentavgiften ble fjernet, kunne det bli stilt krav om tinglysning av alle eiendomstransaksjoner, og dermed vil man enklere ha oversikt over hvem som eier hva.

– Med en tinglysningsplikt vil man ha oversikt over eiendommers reelle eiere. Hvitvasking i eiendomsbransjen er noe Økokrim og Finanstilsynet er opptatt av og plikt til å tinglyse eiendomstransaksjoner vil lette arbeidet mot slik kriminalitet, sier Lundesgaard til Klassekampen.