Tiltak mot gjeldsvekst og økte boligpriser
- Vi er ikke utelukkende negative til forslag for å dempe gjeldsveksten, men frykter dette kan bli for rigide krav for kredittmarkedet, sier Eiendom Norges administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer.
Den første uken av mars sendte Finansdepartement brev til Finanstilsynet, hvor de ba tilsynet «vurdere om det nå er hensiktsmessig å iverksette tiltak som på et aggregert nivå kan bidra til å dempe veksten i boligpriser og kredittveksten i den norske husholdningssektoren, eventuelt ledsaget av utkast til regelverks endringer.»
Forskriftsfesting
Tirsdag 16. kom svar fra Finanstilsynet. De foreslår en omfattende innstraming og regulering av bankene gjennom en forskrift.
Tilsynets forslag er:
– Renteøkningen som skal legges til grunn for stresstestingen av låntakers betjeningsevne, økes med ett prosentpoeng, fra 5 prosentpoeng til 6 prosentpoeng.
– Maksimal belåningsgrad for nedbetalingslån beholdes på 85 prosent av boligens verdi.
– Etter retningslinjene er tilsagn om personlig sikkerhet (kausjon/garanti) for deler av lånet sidestilt med sikkerhet i annen eiendom som grunnlag for høyere belåningsgrad enn 85 prosent.
– Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 65 prosent.
– Det innføres et krav om minst 2,5 prosent årlig avdragsbetaling fra første år for alle nedbetalingslån med belåningsgrad over 65 prosent.
For rigide tiltak
– Vi er ikke utelukkende negative til forslag for å dempe gjeldsveksten, men vi frykter dette kan bli for rigide krav for kredittmarkedet, sier Eiendom Norges administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer.
– Vi vil advare mot en sitasjon der myndighetene overprøver bankenes funksjon i samfunnet. Tilsynets forslag går langt i å overprøve denne rollen.
– Når gjelder de konkrete forslagene, så tror vi å stille krav til avdragfrihet kan dempe gjeldsveksten og vi er ikke negativ til dette. «Kulturen» med å aldri betale avdrag på lån er generelt noe vi bør til livs.
– Vi vil imidlertid advare mot å gjeninnføre det rigide egenkapitalkravet, slik det ble praktisert i 2012 og 2013. Det rammer svært uheldig, og lite treffsikkert. Dette er godt dokumentert.
– Det viktigste tiltaket for et mer velfungerende boligmarked er stabil boligbygging, og det er svært gledelig at boligbyggingen nå har tatt seg opp, men vi frykter at innstramning i kreditt kan ramme dette markedet. Hvis tiltakene får negativ effekt på boligbyggingen, vil tilsynets forslag i så måte virke mot sin hensikt, avslutter Dreyer.
Høringsfristen til Finansdepartementet for forslagene er 4 mai 2015.
