De siste årene har beskatningen av bolig økt betydelig i Norge.

Først gjennom innføringen av nytt sjablongsystem for beregningen av likningsverdi på bolig i 2010.

Siden med en kraftig økning i innkreving av dokumentavgift i takt med økende boligpriser, en eksplosjon i utskrivning av kommunal eiendomskatt og fra og med 2018 harmonisering i skattesystemet av investeringer i sekundærbolig med øvrige finansielle investeringer.

Gjennom flere år har mange aktører hevdet at norsk boligbeskatning har et forbedringspotensial.

Eksempelvis har tankesmiene Agenda og Civita, samt Det internasjonale pengefondet (IMF) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har rettet kritikk mot innretning av boligbeskatningen.

Provenynøytral skattereform

– Eiendom Norge støtter flere av innvendingene mot norsk boligbeskatning, og en av våre hovedsaker er forbedring av boligbeskatningen, sier kommunikasjonsjef i Eiendom Norge, Erik Lundesgaard.

– Vårt provenynøytrale forslag er å fjerne kommunal eiendomsskatt og dokumentavgiften og proporsjonalt øke formuesbeskatningen av primærbolig.

– Dette vil gjøre boligbeskatningen mer rettferdig og bærekraftig og samtidig senke terskelen for å bli boligeier og ta del i velferdsgode nummer én i det norske samfunnet, nemlig egen bolig, forteller Lundesgaard.

NyAnalyse, som utfører samfunnsøkonomiske analyser for private og offentlige oppdragsgivere, har regnet på forslaget for Eiendom Norge.

Ved å fjerne dokumentavgiften og kommunal eiendomsskatt og innføre full verdsetting av primærbolig i formueskatten, vil nettoendringen i offentlig skatteproveny være på -2,4 milliarder kroner for 2018.

Graf

Positivt for eierlinja og finansiell stabilitet

– Dette forslaget vil gjøre boligbeskatningen mer bærekraftig i tråd med innvendingene fra IMF og OECD, samtidig som det vil opprettholde den norske boligmodellen og eierlinja i norsk boligpolitikk, sier Lundesgaard.

– Svakhetene med dokumentavgift og eiendomsskatt er åpenbare, sier han.

– Dokumentavgiften er urettferdig og usosial, og er i realiteten en flytteskatt som rammer særlig unge i etableringsfasen, fordi de mellom 20 og 40 år er de som bytter bolig oftest i Norge.

– Den kommunale eiendomsskatten varierer til dels stort fra kommune til kommune både på bolig og fritidsbolig, og tar verken hensyn til gjeld tilknyttet eiendommen eller skattebetalerens inntekter. I mange kommuner har eiendomsskatten blitt en betydelig utgift for husholdningene, fortsetter Lundesgaard.

Han trekker også frem Scheel-utvalget (NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi) som konkluderte med at dokumentavgiften hindrer mobilitet i arbeidsmarkedet og at kommunal beskatning av eiendom er uheldig.

Beregninger fra NyAnalyse viser at på grunn av innslagpunktet for formueskatt og fradraget for gjeld vil gjennomsnittlige boligeiere så vidt vil komme i formueskattposisjon med full verdsetting av primærbolig.

– Øker man samtidig innslagspunktet for formuesskatt vil en større andel av norske boligeierne fortsatt skjermes. Dette vil dessuten være positivt for skattefloken med formuesskatt på såkalt arbeidende kapital, sier Lundesgaard.

Excel

– Det er viktig å opprettholde at det brede lag av nordmenn også i fremtiden eier egen bolig. Stimulering til å eie egen bolig har gjort nordmenn til boligeiere i generasjoner og gitt jevnere fordeling av formuesgodene enn andre land. Denne modellen har tjent oss godt, og ikke bare gir selveie mer sparing. I følge en svensk studie har selveie også positiv effekt på deltagelse i arbeidslivet og produktivitet, sier Lundesgaard.

– En fortsatt moderat boligbeskatning må videreføres og forbredres, avslutter Lundesgaard.