I dag la finansminister Jan Tore Sanner (H) frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.

Nøkkeltallene for budsjettet viser at norsk økonomi har klart seg overraskende godt gjennom koronakrisen.

- Regjeringen fortjener ros for et budsjett som et godt tilpasset situasjonen og at pengebruken justeres ned i takt med gjenåpningen etter koronapandemien, sier Lauridsen.

Dårlige endringer av boligbeskatningen

I statsbudsjettet foreslår regjeringen flere endringer av boligbeskatningen.

  • Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av de dyreste primærboligene. For den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner, øker verdsettelsen fra 25 til 50 prosent. Boliger med lavere verdi enn 15 millioner kroner skjermes, og vil fortsatt ha en lav verdsettelse på 25 prosent.
  • Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av sekundærboliger fra 90 til 95 prosent. 
  • Videre foreslås det å oppjustere formuesverdiene for fritidsboliger med 10 prosent. Dette vil bidra til å begrense etterslepet i formuesverdier for fritidsboliger, som har økt de siste årene.

- Det er uforståelig at regjeringen og finansminister Jan Tore Sanner (H) gjentar det dårlige forslaget fra i fjor. Dette er bare å lappe på et dårlig og vilkårlig system for likningsverdifastsettelse, sier Lauridsen.

- Det er spesielt overraskende siden regjeringen sist uke presenterte et nytt og moderne system for likningsverdifastsettelse for fritidsbolig. I lys at dette hadde vi forventet at regjeringen ville sette i gang arbeidet med moderne likningsverdisystem for bolig i budsjettet for 2022, sier Lauridsen.

- Det dårlige likningsverdisystemet gjør at kommunene bruker store resurser på egen taksering til kommunal eiendomsskatt. I 2019 ble det brukt over 300 millioner til kommunal taksering. Det er sløsing med samfunnets resurser, sier han.

- Vi er også overrasket over den enda skarpere beskatningen av sekundærboliger. Hvorfor skal investeringer av sekundærbolig beskattes hardere enn andre finansielle investeringer? Det trengs investeringer i sekundærbolig for å sikre et bredt tilbud av utleieboliger, sier Lauridsen.

Behov for helhet i boligbeskatningen

I 2014 leverte Scheel-utvalget sine råd om blant annet en omlegging av bolig- og eiendomsbeskatningen med blant annet en fjerning av den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften.

- Regjeringen må ta grep om helheten i boligbeskatningen fremfor å lappe på deler av den, sier Lauridsen.

- Både den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften er usosial fordi de ikke tar hensyn til inntekt og gjeld. Dessuten er fordelingsvirkningene uheldig, særlig av dokumentavgiften som i realiteten er en beskatning av flytting.

- Eiendom Norge mener at bolig bør beskattes nasjonalt gjennom formuesskatten og har foreslått å fjerne både kommunal eiendomsskatt og dokumentavgift, sier Lauridsen.

Jonas Gahr Støre nye regjering har uttalt de vil prioritere å redusere ulikheten. Boligeierskap er en nøkkel for redusert ulikhet. 

- Hvis man virkelig vil senke terskelen for å boligeier i Norge er det dokumentavgiften vi må til livs. For en snittbolig til 3 millioner kroner tar staten 75 000 kroner av førstegangskjøperens egenkapital. Det er urimelig og må avskaffes, slik Scheel-utvalget foreslo, avslutter Lauridsen.