Eiendom Norge inviterte utvalgte høringsinstanser for å diskutere forholdet mellom plan- og bygningsloven og de foreslåtte endringer i eierseksjonsloven.

Til stede var representanter fra Finans Norge, Advokatforeningen, Norges Huseierforbund, Forbrukerombudet og flere advokatfirmaer.

– Utfordringen med dagens system er at eierseksjonsloven har en rekke krav som må oppfylles for å få seksjonert en boligeiendom. Disse kravene samsvarer ikke med kravene i plan og bygningsloven, som setter et helt annet sett med krav for å godkjenne en bolig (Les: TEK10, red.), sier fagsjef i Eiendom Norge Hanne Nordskog-Inger, og fortsetter:

– Det betyr at man kan få godkjent en seksjon som boligseksjon selv om seksjonen er ulovlig etter plan- og bygnigsloven. Altså kan eier av en boligseksjon både få krav om endring/pålegg og dagmulkter dersom ikke etterfølgelse og/eller krav om fraflytting og omgjøring.

De foreslåtte endringene i NOU-en vil ikke rette på situasjonen og møtet var et forsøk på å få høringsinstansene til å se problemstillingen, samt få gode innspill til forbedringer av lovverket.

Oppsummert kom følgende ut av frokostmøte, forteller Nordskog-Inger:

– Dagens system fungerer ikke optimalt. Det tar lang tid, kommunene er usikre på regelverket og forbrukere misforstår betydningen av en seksjonering. Det er mange boliger som er lovlig seksjonert men som er i strid med plan- og bygingsloven og derav ulovlig for benyttelse som bolig.

– Delvis tosporet system er foreslått fortsatt i en noe justert form. Forslaget ser ikke ut til å løse det som ikke er optimalt i dag.

– Det kan synes som om vi har tilvendt oss et tosporet system, med eierseksjonsloven og plan-og bygningsloven, som i virkeligheten ikke er helt adskilt. Det kan synes som om denne «vanen» er årsaken til at man ikke reagerer ytterligere på forslaget om å fortsette et slikt tosporet system som fortsatt krysser hverandre noe.

– Det fremkom få eller ingen gode argumenter i møtet for å ikke skille disse to sporene fullstendig, dvs. fjerne benevnelsen «boligseksjon» og «næringsseksjon» og gå over til ren «seksjon» Da vil man unngå misforståelse ved bruk av «boligseksjon», effektivisere behandling av begjæring i kommunen og tydeliggjøre forskjellen mellom de to lovverkene.

–  Vi må jobbe for å få systemer som ikke villeder og gir falske tryggheter ut i markedet.

–  Det er bred enighet om at frykten for treghet i byråkrati og systemer, gjør at man er tilbakeholden med endringsønsker. Dette betyr at optimale løsninger utsettes eller sees bort fra pga frykt for økt byråkrati.

–  Kostnad og tidsaspekt må være ivaretatt ved innføring av nye regler.

–  Det er viktig å fortsette å skille mellom regelverket for seksjonering nybolig og bestående boliger.