Flere rettigheter gir ikke flere utleieboliger
- Husleielovutvalgets forslag vil svekke tilbudet utleieboliger ytterligere i Norge. Regjeringen bør derfor legge forslagene i skuffen, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
I dag leverte Husleieutvalget første delrapport til kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).
Utvalget er ledet av forsker Jardar Sørvoll (BOVEL- Oslo Met) og foreslår flere endringer av husleieloven.
De foreslår blant annet:
• Øke minstetiden for tidsbestemte leieavtaler fra tre til fem år
• Gi leieren rett til å forlenge en tidsbestemt leieavtale
• Gjøre leierens rett til å si opp ufravikelig
• Begrense utleierens mulighet til å endre begrunnelsen for en oppsigelse etter den er sendt
Feilslått rettighetstenkning
De siste årene har Eiendom Norges utleieboligprisstatistikk vist en historisk sterk vekst i leieprisene.
- I 2022 og 2023 steg leieprisene i Norge med hele 15,2 prosent. Det var nesten like mye som leieprisene steg fra 2013 til 2021, da de vokste med 15,8 prosent, sa Lauridsen da han oppsummert leieprisutviklingen for 2023 i januar.
- Det sterke veksten illustrerer både hvordan inflasjon og skattesystemet påvirker leieprisene. Leier kan justeres for KPI, mens den store økningen av både satser og grunnlag i formuesskatten har gjort at mange utleier har solgt sine utleieboliger.
Rammebetingelser for utleie av bolig har gjort at det er blitt færre utleieboliger, noe igjen har bidratt til ytterligere presse på leieprisene.
- Krisen i leiemarkedet er i stor grad noe politikerne har skapt både gjennom økt formueskatt og dårlig tilrettelegging for boligbygging, særlig i presseområdene, sier han.
Et politisk ansvar
- Politikerne har et stort ansvar for å tilrettelegge for et velfungerende utleieboliger. Vi har sett det motsatte gjennom mange år, sier han.
- Forslag som styrker leietakers rettigheter kan isolert sett være bra, men dersom det fører til at færre vil leie ut kan leieprisene stige og seleksjonen av leieboere bli mye hardere enn i dag.
- Satt på spissen kan det føre til at det kun er kristne kvinnelige politibetjenter fra distriktene med ekstremt høy betalingsevne og -vilje som får leie boliger i Oslo og andre pressområder.
- Tilbudssiden i leiemarkedet har vært levnet liten interesse fra norske politikerne i debatten rundt behovet for å oppdatere husleieloven. Det er synd fordi det er her mange av utfordringene i leiemarkedet har sitt utspring, oppsummerer Lauridsen.
Forslag i strid med OECDs råd
Organisasjonen OCED gir jevnlig Norge råd om norsk økonomi.
De anbefaler for eksempel at minstetiden for leieforhold kuttes fra 3 år til 6 eller 12 måneder for å styrke tilbudssiden i leiemarkedet, altså det motsatt av som Husleielovutvalget nå foreslår.
- Etter vårt syn vil dagens forslagene bidra til å svekke tilbudet av utleieboliger heller enn å styrke det. Vi mener derfor regjeringen bør legges disse forslagene i skuffen, avslutter Lauridsen.
Om Husleielovutvalget
Husleielovutvalget ble oppnevnt av regjeringen 16. juni 2023.
Utvalgets mandat er å gå gjennom husleieloven og vurdere, og foreslå, endringer som styrker leietakeres rettigheter, sikrer grunnleggende botrygghet og som gjør at loven er tilpasset dagens situasjon i leiemarkedet.
Utvalget skal også vurdere endringer som gjør at loven bedre enn i dag ivaretar interessene til de ulike aktørene i leiemarkedet på en god og samfunnstjenlig måte.
