Finansielt utsyn 2015
Finanstilsynet presenterte 22. april finansielle utsyn for 2015. Finanstilsynet har siden 1994 regelmessig analysert og vurdert risikoen for finansielle stabilitetsproblemer i det norske finansmarkedet. Ikke uventet fokuserte Finanstilsynet bl.a. på det økte gjeldsnivået i Norge, og ytret bekymring for boligprisveksten og bankenes kredittvillighet.
I en pressemelding sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen:
– Det er imidlertid en fare for at utsiktene til en langvarig lav rente og lett tilgang på kreditt kan bidra til at den sterke veksten i gjeld og boligpriser likevel vedvarer. Det vil øke husholdningenes gjeldsbelastning ytterligere og bidra til å holde etterspørselen etter varer og tjenester oppe i en tid, men en slik utvikling er ikke bærekraftig. Risikoen for et senere kraftig tilbakeslag og finansiell ustabilitet, vil i så fall øke, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
Ifølge Finanstilsynet har gjeldsnivået i Norge aldri vært høyere enn nå i forhold til verdiskapingen. Særlig husholdningenes gjeld har vokst mye relativt til inntektene.
-Vi deler Finanstilsynets bekymring for økte boligpriser i deler av det norske boligmarkedet. Vi har lagt bak oss flere år med vekst i prisene, siden 2008 har prisene økt med 37 %. Men i samme tidsrom har også husholdningens inntekter økt mye, og justert for lønnsveksten har prisene økt med kun 3 %. Når husholdningene samtidig opplever vesentlig lavere rentenivåer, er det en solid kjøpekraft hos det norske folk, sier administrerende direktør i Eiendom Norge Christian Vammervold Dreyer.
Finanstilsynet skriver i rapporten at veksten i boligprisene og husholdningsgjelden først og fremst er etterspørselsdrevet. Lav rente, lav boligbeskatning, lav arbeidsledighet, høy realinntektsvekst og tilflytting til sentrale områder er viktige forklaringsfaktorer. Forhold på tilbudssiden i kredittmarkedet har imidlertid også bidratt til veksten i gjeld og boligpriser. Det er sterk konkurranse i boliglånsmarkedet, med lett tilgang på kreditt. Finanstilsynets boliglånsundersøkelse i fjor høst og annen informasjon fra tilsynsarbeidet tyder på at bankene har lempet sin kredittpraksis det siste året. Norges Banks utlånsundersøkelser tyder også på dette.
– Vi har over tid pekt på mer kredittvillige banker som en viktig forklaring på den økte etterspørselen. Fall i leiemarkedet tyder på at mange leietagere nå beveger seg inn i eiermarkedet, og øker etterspørselspresset i et allerede presset boligmarkedet. Det er fullt ut forståelig, når de aller fleste betaler vesentlig mindre i driftskostnader ved å eie sammenlignet med å leie, fortsetter Dreyer.
Svakere utsikter og økt usikkerhet for norsk økonomi vil isolert sett bidra til å dempe husholdningenes lånelyst.
Finanstilsynet har i brev til Finansdepartementet 16. mars foreslått å regulere krav til bankenes utlånspraksis for boliglån. Tiltakene foreslås for å dempe etterspørselen i markedet, og ved å regulere tiltakene i forskrift vil tiltakene virke mer effektivt. Av forslagene foreslås bl.a. økt krav til avdragsbetaling, innskjerpelse i egenkapitalkrav og økte referanseverdier i stresstesting av låntagers økonomi.
-Finanstilsynets forslag til tiltak vil utvilsomt ha en dempende effekt på boligmarkedet. Risikoen med enkelte av tiltakene er at det forsterker et klasseskillesamfunn der enkelte holdes utenfor boligmarkedet, samt at det ikke tar tak i boligmarkedets viktigste utfordring, nemlig å bygge flere boliger, avslutter Dreyer.
