10. november 2015 la Finanstilsynet frem sin årlige rapport Finansielle utviklingstrekk 2015.

Økt gjeldsoppbygning
I en pressemelding skriver tilsynet:

«Husholdningenes gjeldsbelastning og boligprisene er på historisk høye nivåer. De fleste boliglån har flytende rente, som innebærer at en renteøkning raskt fører til at en større del av låntakers inntekt går med til å betjene gjeld. Mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekten og samtidig små finansielle buffere. Til tross for lavere økonomisk vekst, økt arbeidsledighet, lavere reallønnsvekst og generelt økt økonomisk usikkerhet som følge av oljeprisfallet, har gjelden til husholdningene fortsatt å vokse sterkere enn inntektene. Tolvmånedersveksten i boligprisene har avtatt i høst, men det er for tidlig å si om dette reflekterer et omslag i boligmarkedet.»

Finanstilsynets direktør Morten Balterzen sier videre  i pressemeldingen:

– En brå og kraftig finansiell konsolidering i husholdningssektoren vil få store ringvirkninger i økonomien.  Konsekvensene av økonomiske sjokk har erfaringsmessig vært større i situasjoner med høy husholdningsgjeld og ubalanser i boligmarkedet.

Deler bekyrmringen
– Vi deler tilsynets bekyrmring for økt gjeldsvekst i husholdningene, men vi er usikker på treffsikkerheten i Finanstilsynets tiltak, sier administrende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.

Finanstilsynet har som kjent gått inn for innstramming i kredittgivningen til norske lånetakere og økte egenkapitalkrav for norske banker.

– Vi frykter at dette er tiltak på makronivå som skal regulere adferd på mikronivå, og i så måte lite treffsikkert. I ytterste konsekvens kan dette bidra til å forsterke en eventuell avdempning i boligprisene, slik vi opplevde i 2013, sier Dreyer.

Risikable lånene minker
– Det er verd å merke seg at andelen boliglån med belåningssgrad over 85% og avdragsfrihet minker fra 2014 til første halvår 2015. Det kan tyde på at kredittpraksisen i norske banker allerede er blitt strammere, sier Dreyer.

– Tatt i betraktning den siste tidens medieoppslag om økte kapitalkrav til de norsk eide-bankene og at flere norske banker har sluttet med næringslån, kan det tyde på at kredittpraksisen er blitt ytterligere strammet inn så langt i andre halvår 2015, sier Dreyer.