Et statsbudsjett som ventet for boligmarkedet
- På forhånd var det varslet bred omtale av boligmarkedet i statsbudsjett, og det gjør også regjeringen. Men selv om omtalen er bred, er det få store tiltak for boligmarkedet, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer.
I dag la finansminister Siv Jensen (Frp) frem statsbudsjettet for 2017. Dette er regjeringens siste budsjett før stortingsvalget neste høst.
– På forhånd var det varslet bred omtale av boligmarkedet i statsbudsjett, og det gjør også regjeringen. Men selv om omtalen er bred, er det få store tiltak for boligmarkedet, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer.
– Regjeringen understreker i budsjettet at det er krevende å anslå hvilket boligprisnivå som er rimelig, og viser til fersk forskning fra André Anundsen i Norges Bank om at prisoppgangen kan forklares av rentenivå, inntekter og boligbygging. Det er positivt at regjeringen støtter seg til denne forklaringsmodellen fremfor de stadig formaningene fra IMF om at det norske boligmarkedet er en boble, sier Dreyer.
– Regjeringen har levert på lovnadene for boligpolitikken fra Sundvolden-plattformen. Men vi ser nå at dette trolig ikke er nok. Mangelen på samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer har vært påtagelig gjennom mange tiår i Norge. Derfor er det bra at regjeringen i 2017-budsjettet øker satsingen på samferdsel ytterligere, fra de allerede rekordhøye bevilgningene foregående år. Vi har store forventninger til den varslede stortingsmeldingen i januar 2017 om urbanisering og økt tilrettelegging for samordnet bolig,-areal og transportplanlegg. Dette må følges opp i neste stortingsperiode, uavhengig om det blir en blå eller rød regjering, sier Dreyer.
– Det er positivt at regjeringen fortsatt vil skjerme primærboligen for beskatning. Vi savner imidlertid en fjerning av dokumentavgiften i kombinasjon med fornyelse av lov om eiendomskatt, som samlet utgjør en stor del av boligbeskatningen i Norge. Her har særlig Frp glemt hva de egentlig mener når de gikk inn i regjering, sier Dreyer.
– Regjeringen følger opp signalene fra skatteforliket om økt beskatning av sekundærbolig. De foreslår nå overraskende å redusere retten til å trekke fra gjeld med pant i sekundærbolig med 20 prosent. Vi er usikker på om dette vil ha en effekt i boligmarkedet på kort sikt, og merker oss at regjeringen belegger dette med en mye omtalt undersøkelse om kjøp av sekundærbolig i hovedstaden så langt i 2016. Vi gjør oppmerksom på at Eiendomsverdi understreker at det knyttes usikkerhet til funnene i denne undersøkelsen, sier Dreyer.
– På sensommeren overgikk boliginvesteringene oljeinvesteringene i norsk økonomi. Det viser hvor viktig bolig og boligbygging er i norsk økonomi. Regjeringen gjør det mindre attraktivt å investere i sekundærbolig for utleie, samtidig som all forskning viser at et fleksibelt arbeidsmarked er avhengig av et velfungerende utleiemarked for bolig. Det kan være grunn til å anta økt skattkostnad for eier av utleiebolig, kan føre til økte leiepriser. Vi mener regjeringen heller burde prioritert å ta grep for å harmonisere saldoavskrivningreglene for profesjonell boligutleie og næringseiendom, som vil kunne legge til rette for flere profesjonelle utleiere. Regjeringen legger også opp til å bygge 2200 studentboliger i 2017. Det er samme som i 2016. Det er imidlertid vesentlig at disse boligene kommer hvor behovene er størst for å avhjelpe på eie og leiemarkedet, avslutter Dreyer.