-Regjeringen har i sin boligstrategi vært tydelig på at de har vil gjøre boligbyggingen raskere, enklere og billigere. Forslagene fra Regjeringen vil bidra til dette, for dette var mange gode forslag, sier administrerende direktør i Eiendom Norge Christian Vammervold Dreyer.

Regjeringen har tidligere gjennomført flere forenklingstiltak i plan- og bygningsloven. De trekker frem selv blant annet at femårsregelen for byggerett ved detaljregulering er opphevet og at det er vedtatt nye veiledende frister for å sikre raskere behandling av innsigelsessaker.

Departementet mener at forslagene til nye regler vil effektivisere alle ledd i planprosessene. Målet med de nye forslagene er å gi bedre rammebetingelser for næringslivet, og at det skal bli kortere saksbehandlingstid i kommunene og færre omkamper.

– Enklere planprosesser vil gjøre det raskere og billigere å bygge boliger, samtidig som kvaliteten på arealplanene ikke skal bli dårligere. Saksbehandlingstiden kan i mange kommuner reduseres med 30 til 50 prosent, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding fra departementet.

Forslagene har i all hovedsak møtt positivitet. Byggenæringen mener forslagene vil gjøre det enklere å komme raskere ut i markedet med flere prosjekter:

– Vi synes at det er svært positivt. Dette vil kunne forenkle og effektivisere planprosessene betydelig og gi flere boliger på markedet raskere. Når utviklere sparer tid og nyboligvolumet øker vil det kunne gi rimeligere boliger. Tid er penger, sier adm. dir. i Selvaag Bolig, Baard Schumann til Byggeindustrien.

Også Arkitektbedriftene er positive, spesielt til bestemmelsene om at det forslås en frivillig sentral godkjenningsordning for planforetak:

– Vårt forslag om sentral godkjenning for planforetak er tatt inn og vil kunne bidra til å sikre god kvalitet på planarbeidene. Det blir imidlertid nødvendig å stille presise krav om formell kompetanse. Når regelverket forenkles blir høy kompetanse enda viktigere for å oppnå et godt planarbeid, sier Egil Skavang, adm. dir. i Arkitektbedriftene (også til Byggeindustrien).

Forslagene vil flytte enda mer makt til kommunene, noe som vil stille enda større krav til kompetansenivå og ressurser hos kommunene.

– Det er riktig at flere beslutninger legges over på kommunalt nivå. Samtidig vet vi at det allerede i dag er store utfordringer i mange kommuner, både i å ha nok ressurser og godt nok kompetansenivå. Vi mener det er nødvendig at kommunereformen gir flere store kommuner, som vil i større grad kunne møte disse nye oppgavene på en god nok måte, avslutter Dreyer.

Frist for å gi høringsuttalelse er 15. november 2015.

De viktigste forslagene er:

Mer effektive planprosesser

  • Kommunene skal ikke behøve å bruke tid på urealistiske planinitiativ. Derfor åpnes det for at kommunen skal kunne stanse behandling av et privat planinitiativ allerede i forbindelse med oppstartmøtet, dvs. langt tidligere i planprosessen enn i dag.
  • Det foreslås en mer formalisert oppstartfase som skal sikre en forutsigbar planprosess og at planforslagene som utarbeides blir mest mulig i tråd både med utbyggers og kommunens ønsker. Oppstartmøtet skal styrkes og klargjøres for å gi tydelige rammer for det videre planarbeidet, hindre overraskelser, omkamper og forsinkelser senere i prosessen.
  • Hvis kommunen ønsker å gå videre med et planinitiativ skal kommunen i de fleste tilfeller ha plikt til å gjennomføre høring av private planforslag. Kommunen kan samtidig legge ved sitt eget alternative forslag.

Enklere å endre og oppheve arealplaner

  • Departementet foreslår at større planendringer enn i dag skal kunne gjennomføres uten full planbehandling. Kommunen skal i større grad kunne bruke planfaglig skjønn ved vurderingen av hvilken saksbehandling (varsling mv.) som er nødvendig for å gjennomføre endringer.
  • Kommunen skal kunne oppheve eldre planer som ikke er i samsvar med overordnet plan uten å måtte følge krav til full planbehandling som i dag.

Enklere dispensasjonsregler

  • Det foreslås endringer i loven som gir enklere og tydeligere kriterier for kommunens behandling av dispensasjonssaker. Endringene vil gi større lokalt handlingsrom for mindre tiltak som ikke har nasjonal eller viktig regional betydning, og vil innebære at færre saker skal innom sektormyndighetene.

Forenklinger som gjelder regionale planer

  • Departementet foreslår å oppheve dagens krav til sentral godkjenning av regionale planstrategier. Det foreslås også å fjerne kravet om obligatorisk oppdatering (rullering) av regionalt handlingsprogram. Forslagene må ses i lys av regjeringens ønske om å styrke det lokale handlingsrommet.

Frivillig sentral godkjenningsordning for planforetak

  • Det foreslås at foretak som utarbeider private reguleringsforslag skal kunne søke om sentral godkjenning i en frivillig godkjenningsordning. Strengere krav til dokumentasjon av kvalifikasjoner vil gjøre at kommunene får planforslag av bedre kvalitet enn i dag, noe som sparer tid og ekstraarbeid for alle parter.

Nye saksbehandlingsfrister som styrker rettssikkerheten for tiltakshaver i byggesaker

  • Departementet forslår endringer i loven som gjør at kommunen må behandle byggesaken på grunnlag av den planen som gjaldt da 12-ukersfristen for byggesaksbehandlingen utløp. Det betyr at kommunen ikke kan bruke et nytt plangrunnlag eller legge ned byggeforbud etter at fristen er utløpt.