Endringen av bustadoppføringslova har gitt dårligere forbrukerbeskyttelse
Justisdepartementet bekrefter at det er nå opp til politikerne om de ønsker å rette på dette.
Den 2. Mars 2017 var Eiendom Norge i møte med statssekretær Toril Charlotte Ulleberg Reynolds og rådgiver i lovavdelingen Jo Ørjasæter i Justis- og beredskapsdepartementet, hvor vi blant annet drøftet lovendringen i bustadoppføringslova som trådte i kraft ved årsskiftet.
Lovendringen går ut på at utbygger kan avvente med å stille garanti for oppfyllelse av avtalen i boligprosjekter til visse forbehold er avklart.
– Selve lovendringen om at en må vente med å stille garantier til forbehold er avklart er vi veldig fornøyd med. Denne justeringen har vi argumentert for i mange møter med justisdepartementet de siste årene. Lovendringen kan potensielt gi rimeligere investeringer for utbyggere, som igjen kan bety lavere boligpriser. sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer.
– Men vi er svært skeptisk til virkemidlene forbruker er gitt ved mislighold, dette er et skritt tilbake når det gjelder forbrukervern, sier Dreyer.
Ikke et godt virkemiddel i seg selv
Endringen inneholder en hevingsrett for forbruker dersom ikke garanti er stilt i tide. Eiendom Norge tror at de fleste forbrukerkjøpere ønsker å stå ved avtalen på tross av manglende garanti og her kan det være fare for at useriøse utbyggere vil spekulere i at kjøper ikke vil velge å heve avtalen.
Det er også sannsynlig at mange utbyggere i et oppadgående marked ikke nødvendigvis vil være negative til at en kjøper krever heving. Dette betyr at rettigheten i sin form ikke vil være et godt virkemiddel.
Justisdepartementet bekreftet også at alle høringsinstansene, samt lovutvalget som utarbeidet NOU 2016: 10 (Evaluering av garantireglene i bustadoppføringslova,) var negative til hevingrettsbestemmelsen.
NOU 2016:10 ligger foreløpig på vent og vi oppfordret departementet på det sterkeste å gå videre med en proposisjon for å rette opp dette, samt å få med andre elementer som lengde på garantier, forsikringsordning m.v. som også var omhandlet i «NOU-en».
Fokus på bruk av tilstandsrapporter har gitt resultater
I møtet ble det lagt frem meget positive tall vedrørende økt bruk av tilstandsrapporter etter eiendomsmeglingsbransjens felles løft i 2016. På landsbasis benyttes det tilstandsrapport på over 86 prosent av alle enebolig-, rekkehus- og tomannsboligsalg gjennom megler. I tillegg har det gitt betydelig økning i bruk av tilstandsrapporter ved salg av leiligheter.
Eiendom Norge fremhevet dog behovet for å sikre kvaliteten av takstmenn og i likhet med takstbransjen ønsker vi en regulering av yrket. Justisdepartementet kunne bekrefte at de jobber videre med å se på en autorisasjonsordning for takstmenn, men de har ikke konkludert ennå.
Fokus på lokkepriser må opprettholdes
Parallelt med bransjens felles løft for tryggere bolighandler med bruk av tilstandsrapporter, har vi også tatt ansvar for prising av boliger i de få områdene hvor det ikke har vært praktisert i Norge.
– Vi ser gode resultater av dette blant annet i forhold til lokkepriser i Oslo. Avvikene mellom pris og prisantydning er halvert på syv måneder og dette er vi veldig fornøyd med, men fokus må opprettholdes, fortsetter Dreyer.