Eiendom Norge har levert høringssvar på Finanstilsynets forslag til krav til utlån med pant i bolig
Når det underliggende problemet i boligmarkedet er ustabil boligforsyning og svært volatil igangsettingstakt, vil innstramninger av kredittsiden få motsatt effekt av det tilsynet ønsker, nemlig boligprisvekst i kjølvannet av for lav boligbygging. Eiendom Norge vil advare mot å legge til rette for en slik utvikling.
17. mars oversendte Finanstilsynet et svarbrev til Finansdepartementet, der departementet hadde bedt om en vurdering om «det nå er hensiktsmessig å iverksette tiltak som på et aggregert nivå kan bidra til å dempe veksten i boligpriser og kredittveksten i den norske husholdningssektoren, eventuelt ledsaget av utkast til regelverksendringer».
Bakgrunnen for departementets henvendelse ar sterk vekst i både boligpriser og husholdningenes gjeld over flere år. Noe som Finanstilsynet mener har økt risikoen for at finansiell ustabilitet kan utløse og forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi.
Eiendom Norge har nå oversendt sitt høringssvar til departementet.
-Eiendom Norge deler Finanstilsynets bekymring for en sterk boligprisvekst i kombinasjon med for høy gjeldsgrad hos husholdningene. Dagens lave rentenivå gjør det mulig for husstander med ordinære inntekter å betjene store lån sammenlignet med husstandsinntekt. Det er åpenbart at slike husholdninger vil være utsatt for å komme i økonomiske vanskeligheter i et annet renteregime enn dagens. Det er derfor grunn til at myndighetene er føre var og følger utviklingen i boligmarkedet nøye, skriver administrerende direktør i Eiendom Norge Christian Vammervold Dreyer i høringssvaret.
Det er en rekke forslag som nå er sendt ut på høring fra Finansdepartementet. Finanstilsynet foreslår en forskrift som tar utgangspunkt i tilsynets boliglånsretningslinjer, der normene i retningslinjene formuleres som krav i forskriften. Denne justeringer er en vesentlig innskjerping sammenlignet med dagens situasjon.
Det foreslås også:
- Renteøkningen som skal legges til grunn for stresstestingen av låntakers betjeningsevne, økes med ett prosentpoeng, fra 5 prosentpoeng til 6 prosentpoeng.
- Maksimal belåningsgrad for nedbetalingslån beholdes på 85 prosent av boligens verdi, med færre unntak enn dagens retningslinjer. Det åpnes ikke for at en særskilt forsvarlighetsvurdering kan begrunne en høyere belåningsgrad.
- Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 65 prosent, og uten mulighet for høyere belåningsgrad etter særskilt forsvarlighetsvurdering.
- Det innføres et krav om minst 2,5 prosent årlig avdragsbetaling fra første år for alle nedbetalingslån med belåningsgrad over 65 prosent.
-Generelt er Eiendom Norge skeptisk til et regime der myndighetene overprøver bankene og underminerer kredittinstitusjonene mulighet til å utøve et godt bankhåndverk. Til en viss grad går tilsynet langt i overprøve nettopp denne rollen, skriver Dreyer.
Den samme bekymringen uttrykker Finans Norge i sitt høringssvar.
