Bransjepolitisk berg- og dalbane
- 2018 ble et innholdsrikt år for Eiendom Norge med både faglige opp- og nedturer, sier fagsjef Hanne Nordskog-Inger.
Hva har preget arbeidet med bransjepolitikk i 2018?
Nordskog-Inger: Forslaget til endringer i avhendingslova er den enkeltsaken som har preget det bransjepolitiske arbeidet mest i løpet av året, selv om dette er sak som egentlig har pågått i over et tiår.
I november 2017 tok Justis- og beredskapsdepartementet det oppsiktsvekkende skrittet å sende den nesten ti år gamle NOUen fra 2009 om tilstandsrapporter ved salg av bolig ut på ny høring med frist i januar 2018. I praksis var denne høringen en oppfølging av de to anmodningsvedtakene i Stortinget om tilstandsrapporter og tryggere bolighandel fra henholdsvis 2015 og 2017.
Det siste anmodningsvedtaket kom som et direkte resultat av Forbrukerrådets rapport samme år om eierskifteforsikring. Rapporten gjennomgikk et tjuetalls rettstvister i Norge og hevdet bastant at konfliktnivået i norsk bolighandel var for høyt. Som en løsning på det angivelig høye konfliktnivået tok Forbrukerrådet til ordet for at det var flere elementer i den danske modellen for kjøp og salg av bolighandel som Norge burde kopiere.
I kjølvannet av denne rapporten og anmodningsvedtaket i Stortinget tok Eiendom Norge initiativ til en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på nettopp den danske boligmodellen. Her inviterte vi med forsikringsbransjen, Norsk Boligbyggelags Landsforening (NBBL), samt flere observatører fra både Finanstilsynet, Forbrukertilsynet og Justis- og beredskapsdepartementet. Blant annet var vi på studietur til København for å lære mer om lovverket i Danmark.
Den 20. juni 2018 kom nyheten om at regjeringen ville legge frem en fornyet strategi for boligmarkedet. Her ble det varslet betydelige endringer av avhendingslova. Regjeringen meldte de ville fjerne muligheten for å selge en bolig «som den er», og at de ville innføre en bagatellegrense for skjulte feil og mangler, samt regulere takseringsbransjen.
Vi var mildt sagt overrasket for akkurat dette hadde ikke vært oppe i den nye høringen av takstlovutvalget. Så midt i fellesferien sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut en invitasjon til et innspillsmøte i august om de varslede endringene. Vi fikk altså en knapp måned til å gjennomgå og vurdere heller omfattende endringer av transaksjonslovverket!
Rapport om dansk boligmodell ble overlevert til statsekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Sveinung Rotevatn (V). Foto: Erik Lundersgaard.
Etter ferien måtte vi kaste oss over forslagene og forberede oss til høringsmøtet. Vår umiddelbare reaksjon var at forslagene ville skape en heller mer utrygg enn tryggere bolighandel, og vi startet med å sondere våre synspunkter i fagutvalget, i bransjen for øvrig og i forsikringsbransjen. Denne prosessen gjorde oss styrket i troen på at de foreslåtte endringene var ukloke.
Parallelt jobbet vi intensivt med å fullføre rapporten om den danske boligmodellen, fordi de foreliggende forslagene gjorde dette arbeidet både mer og mindre aktuelt på samme tid. Vi fullførte derfor rapporten, samtidig som vi avtalte med Justis- og beredskapsdepartementet å overlevere den til politisk ledelse på selve innspillsmøte.
Under innspillsmøtet var vi klare på at vi mente forslagene ikke burde gjennomføres slik regjeringen la opp til. Vi agiterte for at man først burde regulere takseringsbransjen, noe som i seg selv er et kraftfullt virkemiddel, for deretter vurdere endringer av avhendingslova, hvis ikke reguleringen av takseringsbransjen oppnådde ønsket effekt.
Vi ble ikke hørt, og rett oppunder jul ble en lovproposisjon med endringer av avhendingslova sanksjonert i statsråd og sendt videre til Stortinget. Proposisjon var mer eller mindre som det opprinnelige forslaget med en bagatellgrense konkretisert til 10.000 kroner, samt en tikkende konfliktbombe, nemlig nulltoleranse for arealavvik. Forslaget ligger nå i Stortinget, og ventes å bli behandlet i april 2019. Nå står debatten om eventuelle justeringer av forslaget der, selv om hovedlinjene høyst sannsynlig vil bli vedtatt.
GDPR var et stort tema i 2017. Hvordan har Eiendom Norge jobbet i 2018 med den nye personvernlovgivningen?
Nordskog-Inger: Vi har hatt en arbeidsgruppe som utarbeidet en norm for eiendomsmeglerbransjen for etterlevelse av GDPR-regelverket. Arbeidet ble igangsatt i 2017, og dette har vært et stort lerret å bleke. Vi har gjennomgått alle elementer i bransjens arbeidsrutiner og vurdert om dette er i henhold til de nye reglene og eventuelt hvordan vi kan endre rutinene våre for å være innenfor regelverket. Arbeidet ble ledet av advokat Arnt Olav Aardal fra BDO, og i arbeidsgruppen satt det representanter fra de fleste av de store medlemmene våre. Jeg må gi honnør til alle deltagerne i gruppen som viste stort engasjement og gav betydelige bidrag i arbeidet.
På tide å tenke nytt? Advokat Arnt Olav Aardal fra BDO holdt presentasjon for Eiendom Norges fagforum om GDPR i mars. Foto: Peder Tollersrud.
Selv om det var de største foretakene som var direkte involvert i prosessen, ble normen også laget med tanke på mindre foretak. Disse vil trolig ha større utfordringer med å holde seg oppdatert på de nye personvernreglementene. Normen er dessuten sendt til Datatilsynet for vurdering, men de er fortsatt ikke er ferdige med behandlingen av den. Så vidt vi vet er det mange bransjenormer som venter på vurdering, så enn så lenge må vi smøre oss med tålmodighet.
I oktober ble boligannonsene på Finn.no lagt om. Hvorfor?
Nordskog-Inger: Dette er noe vi har jobbet med i litt over to år. Årsaken er at Forbrukertilsynet påpekte at praksisen med tilsynelatende komplett, omfattende og tidvis ubalansert tekst i boligannonsene på Finn.no var i strid med markedsføringsloven.
Ambisjonen vår med en ny annonsemal var å gjøre annonsene mer oversiktlig for å kunne gi kjøperne et raskt overblikk om eiendommen er interessant, samtidig som det skal være tydelig hvor man finner komplett informasjon om boligen.
Vi vet at for få setter seg grundig inn i salgsoppgaven og kun leser annonsen og knapt det. Et tydeligere skille mellom annonsen og den juridisk bindende informasjonen i salgsoppgaven er et tiltak vi tror kommer til å gjøre bolighandelen i Norge litt tryggere.
Ny veileder: Anders Obrestad fra Forbrukertilsynet og Hanne Nordskog-Inger snakket om ny veileder for markedsføring av bolig under Fagforum i mars. Foto: Peder Tollersrud.
Vi har jobbet tett med FINN og Forbrukertilsynet i denne saken, og vi har hatt en annonsegruppe hvor medlemmer fra bransjen, meglersystemene og FINN har vært representert. Vi har også hatt flere møter i etterkant med annonsegruppen for å passe på at alle foretakene følger de nye normene som er fastsatt. Omleggingen har gått knirkefritt, selv om det er en og annen som har brukt litt lengre tid med å tilpasse seg.
Bransjen har i 2018 også fått en ny veiledning om markedsføring av bolig, som erstattet den gamle bransjenormen. Hvordan har Eiendom Norge arbeidet med dette?
Nordskog-Inger: 18. oktober presenterte Forbrukertilsynet omsider sin nye veiledning om markedsføring av bolig etter at denne har vært ventet en god stund. Vi har vært i flere møter med Forbrukertilsynet og Norges Eiendomsmeglerforbund for å komme med innspill.
Den nye veiledningen tar for seg hvilke krav markedsføringsloven stiller til markedsføring av bolig, og blant annet hva man må passe på når man markedsfører bolig på sosiale medier eller andre flater med begrenset plass.
Vi har i lengre tid etterlyst en revidering av bransjenormen, da mye av innholdet i denne ikke har vært tilpasset alle de digitale annonseflatene som benyttes i dag. Derfor er det positivt at tilsynet i høst lanserte en veiledning, hvor de profesjonelle partene i bolighandelen får et enhetlig og forutsigbart regelverk å forholde seg til. Formålet er å sikre at alle former for markedsføring gir en balansert, veiledende og korrekt fremstilling av den aktuelle boligen.
Den kanskje største endringen i den nye normen er om prisopplysninger. Hvis man i markedsføringen oppgir priselementer, så skal man alltid oppgi totalpris, det vil si boligens verdi inklusive omkostninger.
Markedsføringsloven krever at det ved prismarkedsføring må oppgis en totalpris som inkluderer alle kostnadene ved boligkjøpet, hvor både fellesgjeld og alle omkostninger inkluderes i tillegg til prisantydning eller fastpris. Prisoppstillinger som kun inkluderer prisantydning og fellesgjeld skal ikke benevnes som totalpris, da anbefales det uttrykket «pris inkl. fellesgjeld».
Forbrukertilsynet skriver også eksplisitt i veiledningen at salgsoppgaven skal være tilgjengelig når markedsføringen av boligen starter. Tilsynet følger med dette opp Eiendom Norges vedtak for bransjen fra 1. mars i 2018 om at markedsføringen ikke skal igangsettes før salgsoppgaven er ferdigstilt.
Eiendom Norge har vært involvert i flere faglige arbeidsgrupper i 2018. Hvilke saker har vært de viktigste?
Nordskog-Inger: Vi har også i året som har gått jobbet mye med hvitvasking, hvor ny lov trådte i kraft i 2018. Dette er imidlertid et kontinuerlig arbeid, som har myndighetenes høyeste prioritet og som det er viktig at bransjen tar alvorlig.
Et annet sentralt tema har vært forbedringer av kundekommunikasjon, altså hva slags informasjon som skal formidles til kjøper og hvordan. Dette arbeidet er ikke fullført ennå, og jeg regner med vi i løpet av 2019 vil komme frem til en bransjestandard her.
Vi har også hatt med et arbeidsutvalg med BITS (FinansNorge), eiendomsmeglingsbransjen og finansnæringen om å digitalisere samhandlingen mellom eiendomsmegler og bank, deriblant elektronisk tinglysning av pantedokumenter. Denne ofte manuelle kommunikasjonen er svært tidkrevende og her er effektiviseringspotensialet stort, for ikke å si enormt. Vi har hatt gode resultater i denne gruppen i 2019 og Eiendom Norge og BITS holdt blant en presentasjon om dette under vår og Finans Norges boligkonferanse i høst.
Vi har også deltatt i en kunnskapsgruppe om skjeggkre. Skjeggkreet har gjort sitt inntog i norske hjem og rettsaler i 2018. Sammen med Boligprodusentene, eierskifteforsikringsselsskapene og Mycoteam har vi delt kunnskap om krypet og hvordan håndtere slike saker. Mycoteam har også holdt foredrag om dette under et av våre fagfora. Dette blir også en viktig sak inn i 2019 i takt med at Protector Forsikring har varslet at de vil trekke seg fra eierskifteforsikringsmarkedet som følge av nettopp skjeggkreet.
Digital samhandling: Hanne Nordskog-Inger fra Eiendom Norge, Nils Inge Brurberg fra BITS under Eiendom Norge og Finans Norges boligkonferanse i oktober. Foto: Peder Tollersrud.