17. januar 2019 presenterte partiene Høyre, Frp, Krf og Venstre en politisk plattform som de fire partiene er enige om og som skal danne grunnlaget for en ny norsk flertallsregjering.

Det er første gang siden 1980-tallet at Norge får en borgerlig flertallsregjering.

Videreutvikler Jeløya-plattformen

– For eiendomsmeglingsbransjen er det lite nytt i denne regjeringsplattformen. De sentrale punktene for bransjen om revidering av lov om eiendomsmegling, økt ansvar for de profesjonelle partene i bolighandelen og en stortingsmelding om forbrukerpolitikk er fortsatt med, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer.

Siden Regjeringen ble utvidet med Venstre for et år siden har de levert en proposisjon til Stortinget med forslag til endringer av avhendingslova, som Eiendom Norge er svært kritiske til og skal behandles til våren.

– Vi ser frem til at det varslede lovutvalget som skal gjennomgå lov om eiendomsmegling blir nedsatt, samt Regjeringens forbrukermelding. Særlig arbeidet med lov om eiendomsmegling vil få stor betydning for vår bransje, sier Dreyer.

Redusert eiendomsskatt

Med statsbudsjettet for 2019 har Regjeringen allerede levert på lovnadene i Jeløya-plattformen om å redusere kommunenes anledning til å skrive ut eiendomsskatt fra 7 til 5 promille.

I den nye plattformen lover de å redusere skatten ytterligere med en promille til 4 promille.

– Vi er positive til reduksjonen av anledningen til å skrive ut kommunal eiendomsskatt, da veksten i denne har vært eksplosiv det siste ti året. Hovedproblemet med denne skatten er at den ikke tar hensyn til gjeld, som formuesbeskatningen for øvrig, samt at den varierer stort fra kommune til kommune, sier Dreyer.

– Dessverre er ikke reduksjon av dokumentavgiften heller denne gang kommet med. Vi etterlyser vilje til å gjøre noe med denne avgiften, som rammer unge i etableringsfasen spesielt hardt.

– Vi trenger en bedre fordeling av beskatning av bolig i det norske skattesystem, sier han.

Mer forenkling av boligbygging

Regjeringen viderefører både den historiske satsingen på samferdsel, samt satsingen forenkling av plan- og bygningslovgivningen.

I 2017 ble det gjennomført omfattende forenklinger av bygningsdelen i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift. Dette har vært svært viktig å legge til rette for raskere og rimeligere boligbygging, noe som er helt essensielt for prisdannelsen i boligmarkedet.

I den nye plattformen er det kommet flere nye punkter om forenklinger.

Regjeringen skriver blant annet at de vil gjennomgå regelverket med tanke på kostnadsvirkninger hvert fjerde år.

– Dette er etter vårt syn viktig, da de stadig strengere kravene til nye boliger har gjort det svært kostnadskrevende og komplisert å bygge nytt i Norge, og det særlig etter den nye plan- og bygningsloven fra 2010. Selv etter forenklingene i 2017 er det behov for å jakte ytterligere forenklinger. Dette må være et kontinuerlig arbeid, sier Dreyer.

– Vi er også fornøyd med at Regjeringen har tatt inn i plattformen at de vil forenkle planbehandlingen gjennom å harmonisere plan- og bygningsloven og sektorlover.

– Dette er i tråd med Eiendom Norge, NBBL og Boligprodusentene sitt innspill  til Regjeringen sommeren 2018 om se boliglovgivningen i sammenheng på tvers av departementsgrensene, avslutter Dreyer.

– –

Følgende punkter i plattformen har betydning for eiendomsmeglingsbransjen og boligmarkedet:

Forbrukernes rettigheter
Regjeringen mener at gode forbrukerrettigheter er avgjørende for en tillitsbasert markedsøkonomi. I møte med profesjonelle aktører er det avgjørende at den enkelte forbruker har gode og sikre rettigheter, slik at forbrukeren kan ta informerte avgjørelser og beskyttes mot svindel og ulovlig markedsføring, spesielt i forbindelse med kjøp og salg på nett.

I oppfølgingen av Etikkinformasjonsutvalgets arbeid vil regjeringen se på måter å styrke forbrukernes rett til informasjon om hvordan produktene de kjøper, er produsert. Det må være et mål at varer som importeres til Norge ikke er produsert gjennom barne- og slavearbeid, andre kritikkverdige arbeidsforhold, eller måter som krenker menneskerettigheter eller miljø.

Regjeringen ser med bekymring på veksten i markedet for forbrukslån uten sikring og grundig vurdering av låntakers betalingsevne. Slike lån kan skape problemer for dem som allerede har en sårbar økonomisk situasjon. Det er nylig iverksatt en rekke tiltak for å få dette markedet til å fungere bedre. Regjeringen vil vurdere behovet for ytterligere regulering av markedet, blant annet for å bidra til at slike lån gis på en forsvarlig måte. Regjeringen vil også vurdere om det bør være en øvre grense for effektiv rente på usikrede forbrukslån.

Regjeringen vil:

  • Legge frem en stortingsmelding om forbrukerpolitikk, med særlig vekt på forbrukernes rettigheter og personvernet i den digitale økonomien.
  • Styrke forbrukernes rettigheter og arbeidet mot svindel og ulovlig markedsføring.
  • Styrke forbrukernes interesser og de profesjonelle aktørenes ansvar ved bolighandel.
  • Følge opp arbeidet fra etikkinformasjonsutvalget, blant annet ved å se på måter å styrke forbrukernes rettigheter til informasjon om hvordan varer er produsert.
  • Legge til rette for mer åpenhet om hvilken informasjon ulike aktører samler inn og hva den skal brukes til.
  • Arbeide for enklere brukervilkår for digitale tjenester.
  • Vurdere om det bør være en øvre grense for effektiv rente på usikrede forbrukslån.
  • Vurdere tiltak som kan gjøre det enklere å bytte bank, herunder mulighet for at
    kontonummer følger kunden, ikke banken.

(…)

Økonomi, skatt og bærekraft
(…)
Folk investerer i bolig og hytter av hensyn til egen families velferd. Derfor bør de ikke ses på som skatteobjekter på lik linje med andre investeringer. Eiendomsskatt er en usosial form for skatt som rammer uavhengig av betalingsevne. Regjeringen vil derfor fortsette å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget.

Regjeringen vil:

  • Redusere eiendomsskattesatsen med ytterligere én promilleenhet for boliger og
    fritidsboliger fra 5 til 4 promille.
  • Fortsette nedtrapping i formuesskatten for arbeidende kapital.

(…)

Finansmarkedene
Velfungerende finansmarkeder er avgjørende for økonomiens vekstevne og folks hverdag, ved at lønnsomme prosjekter får tilgang til kapital til priser som gjenspeiler risikoen, at folk får tilgang til lån og investeringsmuligheter, og at forbrukerne beskyttes. Regjeringen er bekymret for den sterke gjeldsveksten i norske husholdninger, herunder innen forbrukslån. Regjeringen vil legge til rette for et velfungerende kapitalmarked, trygge banker og en konkurransedyktig finansnæring. Regjeringen vil også legge til rette for økt konkurranse og nye forretningsmodeller innen digitalisering, teknologi og finansielle løsninger (fintech), samtidig som personvern og sikkerhetshensyn ivaretas.

Regjeringen vil:

  • Vurdere ytterligere innstramminger i adgangen til å yte forbrukslån.
  •  Gjennomgå eiendomsmeglingsloven med sikte på forenklinger og trygghet for forbrukerne.
  • Legge til rette for folkefinansiering både gjennom forenklinger for næringen og økt trygghet for forbrukere, og vurdere å etablere et eget regelverk for folkefinansiering i lys av utviklingen internasjonalt, blant annet i EU.
  • Utrede utvidet land-for-land-rapportering

Landbruk- og mat

Regjeringen vil:

Styrke den selveiende bonden ved praktisering av jord- og konsesjonsloven. Det vil ikke bli gjennomført ytterligere liberalisering i jord- og konsesjonslovgivningen, og regjeringen vil videreføre bo- og driveplikten for å sikre at matjorda brukes til matproduksjon.

(…)

Følge opp jordvernstrategien. Stortingets vedtatte jordvernmål skal nås, og deretter vil regjeringen vurdere et nytt måltall for nedbygging av dyrket jord.

(…)

Utrede muligheten for å innføre retningslinjer for hvor lenge dødsbo kan eie en landbrukseiendom.

(…)

Kommunal og modernisering

Legge stor vekt på lokaldemokratiet i plan- og bygningssaker samtidig som viktige nasjonale hensyn skal ivaretas.

  • Gi Fylkesmannen ansvaret for samordning av statlige innsigelser, med mål om å redusere innsigelser fra statlige myndigheter.
  • Forenkle planbehandlingen gjennom å harmonisere plan- og bygningsloven og sektorlover.
  • Redusere planleggingstid i statlig planarbeid, og legge til rette for raskere og mer effektiv
    planlegging i kommuner og fylkeskommuner.

Bolig og stedsutvikling

Regjeringen vil legge til rette for stedsutvikling med høy kvalitet gjennom en samordnet areal- og transportplanlegging. God arealplanlegging er et virkemiddel for å kunne nå de langsiktige klima- og miljømålene. Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og legge til rette for god medvirkning samtidig som plan- og bygningsloven forenkles. Eiendomsretten er en grunnleggende forutsetning for regjeringens boligpolitikk. Den gir trygghet for den enkelte og fremmer ansvar og skaperkraft.

Regjeringen vil arbeide for at alle har et trygt og godt sted å bo. Flest mulig skal ha mulighet til å eie sin egen bolig. Boligsosiale ordninger bidrar til at vanskeligstilte kan skaffe og beholde en god bolig og er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet.

Boliger, infrastruktur og næringsområder skal kunne bygges raskere og rimeligere. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig forsinke eller fordyre prosessen. Forenklingsarbeidet skal derfor fortsette gjennom mer effektive planprosesser og fulldigital byggesaksprosess. Levende lokaldemokrati avhenger av stort handlingsrom for kommunene innen arealplanlegging og lokal samfunnsutvikling. Regjeringen vil derfor tydeligere avgrense planleggingsansvaret mellom det regionale og lokale nivået, samordne og tydeliggjøre statlige føringer og regelverk.

Regjeringen vil:

  • Fortsette arbeidet med områdesatsing i de store byene for å løfte bydeler med sosiale utfordringer.
  • Sørge for en god bostøtteordning som er målrettet mot dem som trenger den mest.
  • Sørge for at tiltaket «fra leie til eie» gir flere anledning til å eie sitt eget hjem.
  • Sørge for at Husbanken har tilstrekkelige rammer til å dekke boligsosiale behov, herunder til
    boligsosiale forsøksprosjekter, og har fleksible ordninger tilpasset den enkeltes og kommunenes behov.
  • Videreføre tiltak mot boligspekulasjon og hyblifisering.
  • Forenkle og tydeliggjøre regelverk for eksisterende bygg, med sikte på å utvide boligeieres handlingsrom til å gjøre endringer på egen eiendom.
  • Forenkle krav til saksbehandling og redusere antall søknadspliktige tiltak. I denne sammenheng skal det utrede å fjerne søknadsplikt for platting og terrasse, gjøre det lettere å etablere utleiedel i tilknytning til egen bolig, og utvide kravene til søknadsfri garasjebygging.
  • At kommunene skal være primær planmyndighet. Fylkesplaner skal derfor i utgangspunktet være rådgivende.
  • Gjennomgå praktiseringen av krav til saksbehandling for forenklet byggesøknad, og sikre kort saksbehandlingstid.
  • Sikre bedre sammenheng mellom planlegging og byggesaksbehandling, rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler.
  • Forenkle prosessene og regelverket for gjennomføring av fortetting og transformasjon i byer og tettsteder.
  • Gi kommunene mulighet til å stille krav til miljø- og klimahensyn i planarbeidet.
  • At staten tar et større ansvar for klimatilpassing av egen eiendom og infrastruktur, samt samarbeide med kommunene for å sette dem bedre i stand til å håndtere nye utfordringer som følge av klimaendringene, inkludert et forbedret tilbud fra NVE for veiledning om arealplanlegging.
  • Utvikle energikravene til bygg i tråd med klimaforliket.
  • Styrke forsknings- og utviklingsarbeid som kan gjøre nye boliger mer miljøvennlige, uten at utbygging fordyres unødvendig.
  • Styrke plan- og arkitekturkompetansen i kommunene.
  • Stimulere til økt bruk av tre som byggemateriale.
  • Videreføre høye krav til universell utforming ved utbygging av boliger, infrastruktur og næringsområder.
  • Legge til rette for mer bruk av digitale løsninger for å skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor. Legge til rette for digitale plan- og byggesaksprosesser og sikre bedre selvbetjeningsløsninger for offentlige kartdata, plandata og bygnings- og eiendomsinformasjon.
  • Gjennomgå kostnadsvirkningene av regelendringer på plan- og bygningsområdet hvert fjerde år.
  • Åpne for alternative boformer i større grad, herunder gjennomføre et pilotprosjekt med mikrohus.
  • Forenkle bygningstekniske krav for plassering av campingvogner, «spikertelt», villavogner og bobil på campingplass.
  • Stimulere til oppgradering av eldre boliger.
  • Gjøre det enklere å følge lover og regler i byggenæringen, og forsterke innsatsen mot
    arbeidslivskriminalitet i samarbeid med næringen.

(…)

Samferdsel

God infrastruktur er en grunnpilar i et moderne samfunn, og regjeringen vil fortsette å bygge ut et toppmoderne samferdselsnett i hele Norge. Det er viktig med god infrastruktur både for å få varer og tjenester frem til de store markedene og for å skape gode bo- og arbeidsmarkedsregioner. Avstandsulempene skal reduseres slik at distrikt og by knyttes tettere sammen, og regjeringen vil gjøre samferdselsnettet til en konkurransefordel for Norge og norsk næringsliv. Bedre infrastruktur skal gi en enklere og tryggere reisehverdag med reduserte miljøkonsekvenser, kortere reisetider, økt mobilitet og sterkere konkurransekraft i hele landet.

Regjeringen vil:

  • Sørge for arealplanlegging samordnes bedre med utbygging av infrastruktur.