I dag ble statbudsjettet for 2018 lagt frem, og det ble viet en del oppmerksomhet til boligmarkedet, selv om det ikke ble gjort store endringer av betydning for boligmarkedet.

– Hvis boligprisfallet tiltar må regjeringen revurdere boliglånsforskriften, da et sterkt boligprisfall kan få negativ effekt på norsk økonomi, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer.

Her er de viktige boligpolitiske sakene:

BSU

Det foreslås at beløpene i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom) holdes på samme beløp som året før. Maksimalt årlig sparebeløp er 25 000 kroner og maksimalt samlet sparebeløp er 300 000 kroner.

Digitalisering

Regjeringen sier at de vil videreføre arbeidet forenkle og effektivisere planlegging gjennom IKT-verktøy. Blant annet ved Digitalisering og forenkling av plan- og byggesaksbehandling. Regjeringen foreslår å bevilge 36 millioner kroner til arbeidet, samt en årlig statlig innsats på ca 60 millioner kroner. Prosjektet forlenges til 2021.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal gjennom oppfølging av ByggNett-strategien være en pådriver for at aktørene i markedet utvikler gode verktøy og tjenester i plan- og byggesaker. DiBK skal i 2018 videreføre arbeidet med å implementere ByggNett, samt følge opp IT-leverandørene i utviklingen av gode digitale søknadsløsninger for byggesøknader.

Regjeringen vurderer følgende tiltak:

  • Utrede forenklinger og effektivisering av planlegging som gjelder fortetting og transformasjon i byområder. Reglene legger i dag opp til tidkrevende og kostbare prosesser, ikke minst når det gjelder eiendomsdannelse og kostnadsdeling.
  • Gi oppdatert veiledning om hvordan kommunene kan ta i bruk virkemidlene i loven, slik at effektiviserings- og forenklingstiltak vil få virkning for eksisterende boliger i landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder.
  • Styrke samordningen mellom plan- og bygningsloven og tilgrensende sektorlovverk.
  • Vurdere forenklinger når det gjelder planprogram, for eksempel om det kan innføres enklere varianter av planprogram ved delrevisjoner.

Elektronisk tinglysing:

Arbeidet med elektronisk tinglysing fortsetter i 2018. Etter å ha blitt lansert i april i år, kom først bankene på banen, og så ble første elektroniske skjøtepakke tinglyst av megler. Kommunal og moderniseringsdepartementet anslår at dette har en samfunnsøkonomisk verdi på 1,3 milliarder kroner. Det vil også på sikt begrense antall ansatte i kartverket som arbeider med tinglysing.

Husbanken
Regjeringen vil fortsette med å legge til rette for at husbanken kan videreføre moderniseringen av IKT-systemene sine også i 2018.

Seriøsitetsregister:

Regjeringen varslet tidligere i år at de ønsker å opprette et seriøsitetsregister for byggebransjen som skal være i drift 1. januar 2018.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 varslet regjeringen at den vil opprette et seriøsitetsregister. Etter planen skal registeret være i drift fra 1. januar 2018, og administreres av Direktoratet for byggkvalitet. Registeret skal være en måte for foretak å dokumentere at de er seriøse og driver lovlig. Dette vil gi forbrukerne bedre mulighet for å velge seriøse leverandører.

-Vi tror dette vil vil bidra med å skape en tryggere bolighandel for de som kjøper boliger under oppføring, da det forhåpentligvis fører til at de useriøse aktørene i byggebransjen fases ut, sier Dreyer.

Studentboliger

Regjeringen foreslår 2200 nye boliger, Det er en nedgang på 300 enheter fra ifjor.

– Det er skuffende at regjeringen reduserer antallet i 2018, behovet for studentboliger er stort mange steder i landet. Det vil da være ekstra viktig at studentboligene kommer der behovene er størst, sier Dreyer

Samferdsel

Regjeringen sier de vil satse stort på bygging av infrastruktur i og rundt de store byene. Dette for å takle dette for å takle pågangen ved økt befolkningmasse i byene. Samferdselsdepartementet sier at det kan bli aktuelt å starte forhandling med respektive byområder i 2018.