Behov for stabil boliglånsforskrift
- Vi støtter forslaget om en ny nasjonal fleksiblitetskvote i boliglånforskriften, men vi mener det er uklokt å på samme tid å redusere maksimal belåningsgrad fra 5 til 4,5 ganger inntekt, sier Eiendom Norge-direktør Christian V. Dreyer.
I dag presenterte Finanstilsynet sin vurdering og forslag til en ny boliglånsforskrift fra nyttår.
Ikke uventet la de frem enkelte innstramminger av forskriften, deriblant en ny nasjonal fleksibilitetskvote og reduksjon i maksimal belåningsgrad.
Støtter nasjonal kvote
– Vi støtter forslaget om en ny nasjonal fleksiblitetskvote i boliglånforskriften, men vi mener det er uklokt å på samme tid å redusere maksimal belåningsgrad fra 5 til 4,5 ganger inntekt.
– Vi frykter det i kombinasjon vil få en for sterk effekt i utviklingen i boligmarkedet, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer.
Stabilitet – poeng i seg selv
– Dagens forskrift har fungert godt, og boligmarkedet har det siste halvannet året lagt bak seg den mest moderate prisutviklingen siden 2003.
– Dette, i kombinasjon med reguleringer av forbrukslån og gjeldsregisteret som implementeres og et høyere rentenivå, gjør at vi mener det ikke bør gjøres for omfattende endringer av boliglånsforskriften. Stabilitet er et poeng i seg selv i denne reguleringen, sier han.
For stram kvote
– Til tross for dette har den regionale differensierte fleksiblitetskvoten i dagens forskrift visse uheldig utslag, og vi støtter en nasjonal kvote.
– Vi mener likevel å nedjustere kvoten til 5 prosent er for stramt, gitt bankenes mulighet til å bistå førstegangskjøper og kunder i vanskelige livssituasjoner på en god nok måte, avslutter Dreyer.
Les anbefalingen fra Finanstilsynet her.