Nasjonal risikovurdering 2020 ble publisert 17.12.20[1]. Dette er den fjerde nasjonale risikovurderingen i rekken. Dette sier sitt. Arbeidet med anti hvitvasking («AML») bør ikke representere noe nytt for bransjen. I risikovurderingen kan vi imidlertid lese at Finanstilsynet har funnet kritikkverdige forhold i 84 tilsyn gjennomført siden 2016. Det er derfor kanskje på tide med en reminder, særlig i lys av årets nyhet; risikoen for at bransjen benyttes til hvitvasking er oppjustert til «betydelig».

Risikovurdérer ditt foretak alle kunder og transaksjoner? Revurderes virksomhetens «iboende risiko årlig»? Har ditt foretak sendt inn en melding om «Mistenkelig transaksjon» det siste året?

Hvis svaret på ett av disse spørmsålene er «nei» så er det mye som tyder på at foretaket ikke etterlever hvitvaskingsloven, noe som er forbundet med økonomisk, strafferettslig og omdømmemessig risiko. Det er på høy tid å hive seg på toget som har forlatt perrongen for lengst, i en rasende fart.

Kort om pliktene etter hvitvaskingsloven

Hvitvaskingslovens plikter kan for meglerforetak, enkelt sagt, deles i tre:

1. Plikt til å vurdere virksomhetens iboende risiko for hvitvasking og terrorfinansiering med dertil hørende rutiner som skal møte foretakets risiko, hvitvaskingslovens §§ 7 og 8

(Nei, det holder ikke å rebruke noe fra et annet foretak)

2. Plikt til løpende risikobaserte kundetiltak, hvitvaskingslovens § 10-24

(Nei, det holder ikke med «kopi av leg» og den tilnærming at foretaket er «lite og lokalt og har bare kjente kunder (som ikke gjør noe galt))

3. Plikt til å undersøke, og ev. rapportere, mistenkelige transaksjoner («MT-rapport»)

(Nei, dette handler ikke om å «anmelde kunden» eller å være en «angiver». For den som inngir en MT-rapport er rapporten derimot en «straffrihetsgrunn». Ja, motstykket er at man medvirker til hvitvasking, noe som er straffbart)

Hva er hvitvasking, hvorfor skjer det og hvorfor er AML så viktig?

Uten å ta veien om straffelovens definisjoner kan hvitvaskings beskrives som «all befatning med midler som er utbytte fra straffbar handling.[2]

Hvitvasking er nødvendig for at kriminelle fritt skal kunne nyte gevinsten av sine bedrifter, innenfor den legale, «hvite» økonomien.

Hvitvasking er samfunnsskadelig. Hvitvasking går ut over skatteprovenyet og er en trussel mot velferdsstaten. På sikt vil dette gå ut over Statens evne til å åpne pengekranen, f.eks dersom det skulle inntreffe en pandemi. Fordi kassen er tom.  Primærforbrytelsen er samfunnsskadelig og skriver seg fra alt til skatteunndragelser, MVA-bedragerier, narkotikakriminalitet, menneskehandel og arbeidslivskriminalitet. Terror er også samfunnsskadelig. Det er tilstrekkelig å konstatere det siste.

Hvorfor angår dette eiendomsmeglingsbransjen?

Som eiendomsmegler formidler man eiendom. Dette er ikke noe nytt, men eiendom er kapitalintensivt. Det er mulig å hvitvaske store summer raskt. Norge er en yndet endestasjon for en hvitvaskingsoperasjon. «Høye priser», stigende priser, gunstig (?) beskatning og generell politisk og økonomisk stabilitet, risikoen er lav. Dessuten; er vi naive?

Leser vi i NTAES sin «Situasjonsbeskrivelse 2020 Arbeidslivskriminalitet»[3] så kan enkelte bli rystet. Andre ikke. Uansett, eiendomsmeglerbransjen må ta følgende kortversjon innover seg;

• Bygge og anleggsbransjen er særlig eksponert for arbeidslivskriminalitet
• Kriminelle aktører er involvert i bygge og anleggsbransjen
• Eiendomsvirksomhet drives parallelt i samrøre med annen kriminell virksomhet
• Kriminelle aktører investerer i fast eiendom (halvparten av såkalte kjente «trusselaktører»)

Eiendom bygges og skal etter hvert selges. Her kommer eiendomsmeglerbransjen inn. I tillegg kommer «hverdagshvitvaskingen». Ola og Kari. Som gjerne «sparer momsen» i forbindelse med oppussing. Også Ola og Kari skal selge. Og kjøpe. Her kommer eiendomsmeglingsbransjen inn. Forhåpentligvis.

Norske eiendomsmeglere har en unik posisjon gjennom «mellommannsrollen». Bransjen bistår både kjøper og selger. Man har en omfattende opplysnings- og undersøkelsesplikt. Noen oppdrag varer over tid, andre varer kort fordi at eiendommen selges. Uansett; bransjen er den av de involverte i transaksjonen som har best forutsetninger for å bli kjent med både eiendommen, partene og selve transaksjonen (oppgjør og tinglysing). Eller skulle det være skjøte in blanco? Denne kunnskapen kan (skal) man benytte for å avdekke ev. mistenkelige transaksjoner. Og rapportere dem.

Status og veien videre

På ovennevnte bakgrunn må vi nok forstå hvorfor Nasjonal risikovurdering har vurdert risikoen for bransjen til «betydelig». Kun slått av «Banker» og «Agenter for utenlandske betalingsforetak». [4]

Dette kan kalles en «oppjustering», men i mine øyne er det en «oppgradering» av bransjen. Oppgradering i den forstand at dette bestyrker rollen som eiendomsmegler. Ikke er man bare ansvarlig for å sikre en trygg handel for selger og kjøper (Samfunnsoppdraget v. 1.0). Man er tillagt en rolle mht. å ivareta større samfunnsmessige hensyn, noe jeg kaller «Samfunnsoppdraget v. 2.0». Det er litt av en anerkjennelse som ligger i dette, men har bransjen tatt det på alvor? Både ja og nei. Et klart og rungende «JA» for enkelte, «NEI» for andre.

Bransjen sett under ett har blitt flinkere, noe som blant annet vises i en markant økning i antall MT-rapporter innsendt til Økokrim, fra snaue 50 i 2016 til all time high i 2020 med 1 154 rapporter.[5] En betydelig økning, men et lite tall sammenlignet med antallet transaksjoner som går gjennom megler.

Samtidig er det interessant å lese følgende i Nasjonal risikovurdering under «Sårbarheter» på s. 42:

«Rutiner for å kontrollere egen etterlevelse er få og mangelfulle. Bruk av meglersystemer sikrer ikke at det foreligger reelle vurderinger av risiko ved kunder og transaksjoner før det merkes av i systemet at kontroller er foretatt.»

I siste setning ligger det en viktig erkjennelse. Et datasystem alene kan ikke bidra til å sikre etterlevelse av loven. En kan få inntrykk av at mange tror at AML løses med et datasystem, men her er det som med eiendomsmegling ellers: prosessen kan ikke automatiseres. På ett (flere) stadium må informasjonen prosesseres av en menneskelig hjerne. Av en eiendomsmegler.

Bransjen, som mange andre bransjer, er helt i startgropen med hensyn til arbeidet med AML. Dagens hvivaskingslov implementerer EUs Fjerde hvitvaskingsdirektiv.[6] I EU har man også vedtatt ett femte og et sjette direktiv, og forslag til endringer i hvitvaskingsforskriften for å oppfylle kravene i femte direktiv har allerede vært på høring her hjemme.

Toget har som sagt forlatt perrongen i et rasende tempo. Det er fortsatt mulig å hive seg på ved en mellomstasjon. Det er billetter igjen. Kanskje koster de litt. Men det kan bli enda dyrere å ikke kjøpe billett.[7]