Tryggere bolighandel
- Vi trenger mer kunnskap om konfliktnivået i bolighandelen og tiltak for forbedringer som vi vet vil fungere, sa Eiendom Norge-direktør Christian V. Dreyer på Stortinget 30 oktober.
Innlegget ble først presentert under høringen for statsbudsjettet 2018 i familie- og kulturkomiteen
Regjeringen skriver i statsbudsjettet at de vil føre en aktiv forbrukerpolitikk og at Barne- og , likestillingsdepartementet vil legge frem en stortingsmelding om forbrukerpolitikk våren 2019. Her skal blant annet forbrukernes stilling i boligmarkedet behandles med mål om en tryggest mulig bolighandel i Norge.
Dette er et tema og et mål Eiendom Norge er engasjert i og støtter.
De senere årene har flere tatt til ordet for å revidere avhendingslova med mål om en tryggere bolighandel. I anledning det har det blant annet blitt referert til den danske modellen for kjøp og salg av bolig. Problemet med et slikt syn er at det er basert på et for svakt faktagrunnlag, både om det faktiske konfliktnivået ved kjøp og salg av bolig i Norge og om hvordan den danske modellen fungerer og om denne er kompatibelt med norske forhold.
Trygg bolighandel
Derfor har Eiendom Norge tatt initiativ til å samle kunnskap som kan bidra til en mer opplysende debatt om norsk bolighandel.
For det første arbeider vi med å få gode og representative målinger av bruk av tilstandsrapporter og det faktiske konfliktnivået i norsk bolighandel. Vi jobber i disse dager sammen med forsikringsselskapene med å få etablert systematisk rapportering av dette. Dette håper vi å ha fått etablert i løpet av 2018.
For det andre har vi tatt initiativ til en arbeidsgruppe hvor representanter fra interesseorganisasjoner, forsikringsselskaper og myndigheter deltar. På forsommeren 2017 etablerte Eiendom Norge en arbeidsgruppe som skal skrive en rapport om den danske modellen, og sammenligne den med den norske modellen og drøfte eventuelle fordeler og ulemper, samt se på eventuelle forbedringer av det norske systemet for kjøp og salg av bolig. Arbeidsgruppen skal bl.a. se på konfliktnivået, samhandlingen mellom profesjonelle aktører, forbrukerens rettslige posisjon og kostander for forbrukeren. Rapporten vil presenteres relevante myndigheter senest i løpet av første kvartal 2018 og Eiendom Norge kommer gjerne tilbake med til komiteen for å presentere funnene når denne foreligger.
Det er utvilsomt grep som kan gjøres for å trygge den norske bolighandelen. Men det må understrekes at bolighandelen er blitt vesentlig tryggere de siste årene. Eiendomsmeglingsbransjen har ifølge tilsynsorganer leverer kvalitativt vesentlig bedre tjenester etter innføringen av det lovpålagte kompetansekravet i 2008. I tillegg har eiendomsmeglingsbransjen i årevis systematisk jobbet for at det skal benyttes tilstandsrapporter i bolighandelen, i 2017 forventes det at andelen tilstandsrapporter ved salg av hus vil ligge opp mot 90 % av bolighandlene. Dessuten har avhendingsloven gjennom rettspraksis blitt enklere å forholde seg til. Men det betyr likevel ikke at det ikke finnes utfordringer i norsk bolighandel.
Møter ikke behovet
I bolighandelen er ofte forbrukernes forventninger og forståelse av hva det faktisk innebærer å kjøpe en bolig enten ny eller bruk ofte ikke i samsvar med de faktiske forhold. Det gjør det spesielt viktig at vesentlig informasjon som fremkommer i bolighandelen er tydelig, relevant og i overensstemmelse med boligen som selges. I denne sammenheng er takstmannens rolle vesentlig, og Eiendom Norge støtter å regulere den i dag uregulerte takstbransjen med et profesjonsansvar og kompetansekrav.
Når det gjelder det fremlagte forslag til statsbudsjett så mener vi at regjeringen igjen ikke møter et behov for de som står utenfor eiermarkedet.
I Norge har staten også gjort seg avhengig av det private utleiemarkedet. Leieprisene i Norge har ikke steget nevneverdig de senere årene, og dette tyder på at utbudet av leieboliger er relativt høyt de fleste steder i Norge. Det er grunn til å anta økt skattekostnad for eier av utleiebolig kan både føre til økte leiepriser og færre boliger for leie. Derfor mener vi regjeringen heller burde prioritert å ta grep for å harmonisere saldoavskrivningsreglene for profesjonell boligutleie og næringseiendom. Dette vil kunne legge til rette for flere profesjonelle og langsiktige utleiere. Dette er en sak vi har jobbet tett med Leierboerforeningen om og som har bred støtte.
Dessuten mener vi det er et galt signal og nedjustere måltallet for antall studentboliger som skal bygges. Mange steder i landet er det fremdeles et skrikende behov for studentboliger, og bidrag her vil dempe veksten både i leiemarkedet og eiermarkedet.