Boligmarkedet i Oslo har de siste 12 månedene steget med 18,1 prosent, og enkelte bydeler har en årsvekst på tyvetallet. En slik oppgang trodde ingen på for et år siden.

Den 8. september presenterte Finanstilsynets direktør, Morten Baltzersen, tiltak mot den sterke gjeldsveksten (og implisitt boligprisveksten) med strengere regler for utlån til bolig.

Den sterke gjeldsveksten «øker samtidig risikoen for senere brå og kraftig boligprisnedgang og økonomisk tilbakeslag», sa direktør Morten Baltzersen.

Som tilsynsdirektør advarer han klokelig om at for høy gjeldsvekst kan skape finansiell ustabilitet.

Finansiell ustabilitet ønsker ingen. For med finansiell ustabilitet kan mye ubehagelig skje. Det er en økonomisk sykdomsdiagnose som kan ha mange skjebnesvangre symptomer, enten vi snakker om gjeldsofre, høyere arbeidsledighet, konkurser. Nei, vi må unngå å bli smittet av finansiell ustabilitet.

Problemet med medisinen Baltzersen har utskrevet er at den medisinerer hele kroppen.

Har hele det norske boligmarkedet behov for medisinering for å roe febertoktene? Eller har vi et lokalt feberanfall, som krever lokal medisinering?

I Bergen steg boligmarkedet de siste 12 månedene med 3,3 prosent. Det er mer fotballfeber enn boligfeber i byen mellom de syv fjell.

I byer som Kristiansand, Tromsø, Ålesund med flere har veksten vært mellom 3 og 5 prosent det siste året. Både tempo og prisvekst gir grunn til friskmelding. I store deler av landet er det lite som minner om de prisspiralene Finanstilsynet frykter.

I store deler av landet utvikler boligmarkedet seg altså i moderat tempo, og det til tross for heftig bruk av boligmarkedets astmamedisin, nemlig lave renter.

Det er da pussig at tilsynsdirektør Baltzersen finner ut at det er fornuftig å medisinere et helt boligmarked, når store deler av boligmarkedet er ytterst friskt og velfungerende.

Ved å begrense kredittilgangen i boligmarkedet kan man risikere å gjøre en frisk pasient syk. Og for pasienten fra Rogaland, som nå håper på utskriving fra sykehuset, så vil direktøren mot finansiell ustabilitet sende ham ut i høstkulda uten både lue og skjerf. Da vil nok vinteren virkelig komme i Rogaland.

Vi håper finansminister Siv Jensen nå ser helheten, har is i magen og lar markedet dempe feberen i boligmarkedet på Østlandet. Myndighetene kan både fra statlig og kommunalt nivå bidra til en enda bedre tilbudsside i boligmarkedet her.

Å regulere boligmarkedet gjennom å dempe kredittsiden vil ha så mange bivirkninger at vi frykter at Baltzersens spådommer i verste fall vil bli en selvoppfyllende profeti – nemlig at vi vil kunne få en «brå og kraftig boligprisnedgang og økonomisk tilbakeslag.»

Vi støtter derfor ikke Finanstilsynets forslag til innstramminger i boliglånforskriften. Forskriften fungerer godt slik den står i dag, da den gir bankene en viss fleksibilitet i vurdering av lånesøknader.

Vi vil samtidig minne regjeringen og finansminister Siv Jensen om at å uforbeholdent vedta Finanstilsynets forslag til innstramninger i forskriften, vil innebære å bryte med Sundvolden-plattformen fra 2013, hvor det heter om det som tidligere var tilsynets krav om egenkapital ved boliglån:

«Regjeringen vil praktisere egenkapitalkravet på en fleksibel måte slik at det hensyntar boligkjøpers betalingsevne».

Å fjerne enhver fleksibilitet hos bankene til å utøve skjønn ved innvilgelse av boliglån, slik tilsynet nå foreslår, vil være et løftebrudd.

Finanstilsynet forslag vi i sum gjøre det vanskeligere å få boliglån i Norge, og det er ikke det de regionale boligmarkedet i Norge trenger.

Rett medisin er å gjøre noe med tilbudssiden i Oslo og Østlandet, altså stimulere til økt boligbygging.

I resten av landet er boligmarkedet ganske så friskt.

Les Eiendom Norges høringssvar til boliglånsforskriften her.