Under Eiendom Norge-konferansen 23. mars leder Aslak Bonde fra Politisk Analyse en finansministerduell mellom Siv Jensen (FrP) og Marianne Marthinsen (AP).

Husk å meld deg på Eiendom Norge-konferansen her.

Lad opp til finansministerduell med Aslak Bonde sin kommentar om regjeringens samferdelssatsinger.

Representanter for regjeringspartiene, KrF og Venstre har strødd om seg med penger denne uken. Eller rettere sagt: De har reist land og strand rundt med rause løfter – om alle milliardene som skal brukes på vei- og jernbanebygging de neste tolv årene. Regjeringen og støttepartiene ble enige om hovedtrekkene i den nye nasjonale transportplanen denne uken, og da var de ikke sene om å reise ut i landet for å spre det glade budskap: Dette er en regjering som satser mer enn noen andre på vei og jernbane.

Påstanden er sann. Etter 2005 har samferdselsbudsjettene økt i et så stort tempo at den sittende regjeringen alltid har kunnet hevde at den gjør mer enn sine forgjengere. Veksten i de nasjonale transportplanene, som rulleres hvert fjerde år, har vært på mange titalls prosent. Det blir den også denne gangen. Regjeringen er blitt enig med KrF og Venstre om å øke rammene med flere hundre milliarder kroner.

Akkurat hvor mye mer regjeringen satser, er det vanskelig å si noe eksakt om nå. Det ser nemlig ut til å ha blitt en vane for regjeringen at den presenterer hovedtrekkene i politikken sin med én gang det er blitt enighet om den internt, selv om grunnlagsdokumentene ikke er klare. Først om noen uker – når hele forslaget til transportplan blir offentliggjort – blir det mulig å vurdere substansen i de tallene som ble lagt frem torsdag. Da blir det også mulig å se om det er noen store samferdselsprosjekter som i realiteten blir prioritert ned av Solberg- regjeringen.

– Har knapt råd til å innfri løftene

Det er det kanskje ikke. Rett og slett fordi regjeringen og støttepartiene er blitt enige om en så høy ramme at det er blitt mulig å si ja til de aller fleste. I dagens økonomiske situasjon er det overraskende. Da statsbudsjettet ble lagt frem i høst, skrev regjeringen at det økonomiske handlingsrommet fremover kom til å bli langt mindre enn det har vært de siste 15 årene. Finansdepartementets beregninger viser at det bare blir mulig å øke budsjettene med 6-7 milliarder kroner hvert år.

Dersom Høyre og Frp har tenkt å gi skattelette også i årene som kommer, har de i realiteten knapt råd til å innfri de løftene de allerede har gitt – om mer penger til forsvar, beredskap, sykehus og rusfeltet – for å nevne noe. Man skulle tro at det blir vanskelig nok for fremtidige regjeringer å holde samferdselsbudsjettet på det relativt høye nivået som er det er nå.

Teoretisk sett er det ikke problematisk for Solberg- regjeringen å innfri løftene om nye krafttak på samferdselsfeltet. Høyre og Frp mener at det er mulig å effektivisere staten, og man kan tenke seg at de to partiene med åpne øyne binder en større del av statsbudsjettet til samferdsel, slik at de kan presse gjennom strukturreformer og kontroversielle innstramningsforslag på andre områder. Å vri pengebruken fra daglig drift til investering i infrastruktur er akkurat hva høyrepartiene ønsker.

– Kutt og strukturreformer er nesten fraværende

Om regjeringspartiene faktisk skulle tenke slik, er det et brudd med praksis de siste tre årene. Den har nemlig vært slående lik den rødgrønne: Oljefondet har gitt så store tilførsler til budsjettet hvert år at prioriteringer nesten utelukkende har dreid seg om å fordele veksten. Kutt og strukturreformer har vært nesten fraværende.

Og da kan det fastslås: Om Høyre og Frp er seg selv like, vil de ikke stramme inn budsjettene vesentlig, og da er mange av ukens samferdselsløfter rett og slett for gode til at de blir innfridd.

Sannsynligheten er meget stor for at den nye nasjonale transportplanen blir like verdiløs som den var i perioden før 2005. Full av løfter som den sittende regjeringen ikke hadde penger til å innfri. Det igjen førte til at transportplanen ble et dårlig styringsdokument. Prioriteringene av de ulike samferdselsprosjektene ble stadig endret fordi de årlige bevilgningene var så lave at noen av de planlagte prosjektene måtte skyves ut i tid. Forutsigbarheten forsvant.

– Kan bli beskyldt for å være økonomisk uansvarlige

Men hva gjør vel det i årets valgkamp. Årsaken til at regjeringen nå kommer med urealistiske løfter, er selvfølgelig at den og de to støttepartiene vil ha gode valgkampsaker i alle regioner, og de vil i hvert fall ikke ha noen store samferdselsprosjekter der de går bort i fra valgløftene fra fire år tilbake. Dessuten kan det jo hende at det blir maktskifte i høst, og i så fall vil det være Gahr Støres regjering som må bære ansvaret for at løftene ikke blir innfridd.

Det er likevel en risiko her for Høyre og Erna Solberg her: De kan i valgkampen bli beskyldt for å være økonomisk uansvarlige. Partiets motstandere vil ha noen poenger når de hevder at Frp ikke bare har overtatt regjeringens innvandringspolitikk, men også dens økonomiske politikk.

Kommentaren ble først publisert i Morgenbladet 3. mars 2017.