Proppen i Plan- og bygningsetaten
Plan- og bygningsetaten i Oslo sin opptreden er i strid med både politiske mål lokalt og nasjonale hjemler i Plan- og bygningsloven.
Vi opplever nå et dysfunksjonelt boligmarked i hovedstadsregionen med sterkt prisvekst og et i nyboligmarked hvor alle enheter i nye prosjekter selges umiddelbart.
Dette markedet er et resultat av for lav boligbygging i hovedstadsregionen gjennom mange år og for dårlig arealplanlegging.
Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) gikk til valg på å kraftig øke reguleringstakten av nye boligprosjekter.
Etter åtte måneder i byrådslederposisjon er resultatene forstemmende.
I følge en opptelling foretatt av Finansavisen har det rødgrønne byrådet siden oktober 2015 gitt klarsignal til 1695 boliger sammenlignet med 5658 regulerte boliger i hele 2015.
Til tross for disse magre resultatene skorter det åpenbart ikke på politiske ambisjoner hos Oslos rødgrønne byråd.
Når resultatene er så svake etter trekvart år, er det grunn til å stille spørsmål ved om problemet ikke er byrådets politikk, men Plan- og bygningsetaten.
Plan- og bygningsetaten synes å undra seg politisk styring og ignorere det rødgrønne byrådets politikk.
At etaten vektlegger deres eget syn på kvalitet fremfor volum er trolig hovedgrunnen til de lave reguleringstallene i Oslo. Gang på gang ser vi at etaten tar prosessene i egne hender og enten kutter dramatisk i antall enheter i større prosjekter eller bruker tid på å fremme egne reguleringsplaner, såkalt alternativ plan. Eksemplene er mange: Frysja, Hoff og Filipstad.
Er det rart byrådsleder Raymond Johansen ikke når sine politiske mål, når plan- og bygningsetaten styrer etter sin egen agenda?
I dagens Plan- og bygningslov har fylkene hjemmel for å legge til rette for boligbygging i takt med boligbehovet, og å ta et overordnet ansvar for den regionale planleggingen. Her svikter Plan- og bygningsetaten i Oslo i sin iver etter å vektlegge det de definerer som boligkvalitet under mantra: «Oslos befolkning fortjener bedre enn moderne gråbeingårder.»
For det første er det ikke mulig å bygge boliger i dag med så dårlig kvalitet som gråbeingårdene fra 1800-tallet. For det andre ignorerer Plan- og bygningsetaten både lokale og nasjonale politiske signaler om økt boligbygging og fortetting ved å i stedet for fokusere på boligkvalitet. Det burde være mulig å være opptatt av både volum og kvalitet.
Resultatet av at Plan- og bygningsetaten i Oslo velger sin egen agenda er en massiv boligprisvekst og et boligmarked, hvor stadig færre får ta del i velferdsgode nummer en i det norske samfunnet, nemlig egen bolig.