Politikk for leieboliger
Dagens skattesystem er eiervennlig og leieboerfiendtlig på grunn av favorisering av næringseiendom.
Av adm. dir. Esben Svalastog i Selvaag Realkapital AS, daglig leder Lars Aasen i Leieboerforeningen og adm. dir. Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.
Dette innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv 21. juni, 2016.
Norge trenger sårt et mer velfungerende leiemarked, og en viktig løsning ligger i harmonisering av avskrivningsreglene i skattesystemet. Ved å innføre avskrivningsregler for boligutleie, slik vi i dag har for næringsutleie, vil skattelegging bli lavere mens eiendommen leies ut, men dette tas igjen ved senere overdragelse. Skatteprovenyet blir ikke lavere, men utsettes i tid. Dermed blir det langt mer interessant for profesjonelle langsiktige aktører å vurdere investeringer i leiemarkedet.
- mai 2016 ble skattereformen vedtatt i Stortinget. Dessverre valgte Finansdepartementet og Stortingets flertall ikke å harmonisere avskrivningsreglene. Dette til tross for at Kommunal- og moderniseringsdepartementet anbefaler dette, og at Norge trenger flere profesjonelle aktører i boligutleiebransjen.
Ifølge forskning av Jardar Sørvoll og Hans Christian Sandlie ved NOVA skaper dagens skattesystem negative mekanismer i leiemarkedet. Det reduserer antall utleieboliger og øker leieprisene, samt forhindrer profesjonelle og langsiktige aktører fra å investere i utleieboliger. Skattesystemet legger til rette for korte kontrakter og ustabile leieforhold, og de største taperne i denne spiralen er de svakeste blant oss.8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig. Til tross for den høye eierandelen i befolkningen er det ikke alltid riktig eller mulig for alle å eie, og det må norsk boligpolitikk i større grad ta høyde for. Det tverrpolitiske målet om å eie sin egen bolig må utvides med en politikk for et mer velfungerende leiemarked.
Vi trenger en boligsektor som tar hensyn til at folk lever ulike liv og har ulike behov. I mange livssituasjoner er å leie en bolig nødvendig. 75 prosent av alle nordmenn er leietakere en gang i løpet av livet. Leietakere er studenter, unge par, skilte, sosialt og økonomisk vanskeligstilte, folk i trygg jobb som mangler egenkapital, flyktninger, arbeidsinnvandrere, pensjonister, personer som flytter i jobb eller folk som rett og slett ikke prioriterer å eie.
I «Bolig for velferd – Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid», regjeringens strategi for boligsosialt arbeid fra 2014 fremkommer det at bo-forholdene for mange, spesielt barnefamilier, i leiemarkedet er uakseptable.
Dagens utleiemarked er kjennetegnet av mindre ikke-profesjonelle utleiere og fravær av store, langsiktige og industrielle aktører.
I Oslo er nesten hver tredje bolig – 100 000 – en leiebolig. 75 prosent av leieobjektene er i privat eie, og det er bare et fåtall store profesjonelle utleiere. Den typiske utleier er enkeltpersoner som leier ut en eller flere boliger eller en boligeier som leier ut en andel av boligen sin skattefritt.
Boligprisveksten har flere årsaker, og blant de viktigste er at det gjennom mange år er blitt bygget for få boliger. Når etterspørselen etter boliger er så sterk og tilbudet så lavt mange steder i Norge, er det en ubalanse i markedet. Det viktigste vi kan gjøre er å bygge flere boliger, både for eie og leie. Forskning av professor Duncan MacLennan ved St. Andrews University viser dessuten at et velfungerende leiemarked har en stabiliserende effekt på salgsmarkedet.
SSB anslår i sitt middelanslag for befolkningsutviklingen at Norge vil nå 6 millioner innbyggere i 2030, mot dagens 5 millioner. Skal vi unngå et scenario med sterkt press både i kjøpe og leiemarkedet må boligbyggingen opp i takt med befolkningsutviklingen.
Å legge til rette for et mer velfungerende leiemarked gjennom å invitere inn profesjonelle utleiere og langsiktige investorer er kanskje noe av det smarteste vi kan gjøre i boligpolitikken i dag. Et mer balansert leiemarked vil også bidra til dempe presset kjøpemarkedet og gjøre det mer robust.