Oslo er et boligmarked i kraftig ubalanse. Det er brennhett og kombinasjonen lave renter og en seniorgenerasjon med penger har gjort spesielt Oslo-leiligheter til en attraktiv cocktail. Et annet aspekt er at ingen vil selge bolig før man har kjøpt seg noe nytt, skrev Dagens Næringsliv onsdag. Dermed kommer det færre boliger ut i markedet.

De profesjonelle investorene rykker også inn. En leilighet i Oslo gir sannsynligvis dobbelt så mye avkastning de neste tre årene sammenlignet med hva som oppnås på børsen. Prisoppgangen vil ligge på cirka ti prosent hvert år. Klarer investorer fem prosent fortjeneste i året på børsen, sprettes sjampisen.

I boligmarkedet kan investorer hente frem magnumflasker mens førstegangskjøpere og folk med vanlige inntekter er de store taperne. Klasseskillet blir stadig mer markant. En årlig prisoppgang på rundt ti prosent er virkelig ikke en ønskesituasjon.

Oslo er verkebyllen

Det er viktig å presisere at Oslo lever sitt eget, ubarmhjertige og til dels isolerte boligliv. I stort sett alle deler av landet er det et sunt boligmarked med en fin og riktig miks av tilbud og etterspørsel. Oslo er verkebyllen. Boligprisene har nådd smerteterskelen. Ved juletider tok vi på eget initiativ kontakt med Oslo kommune. Dette gjorde vi fordi vi savnet fremdrift om boligutviklingen. Det gjennomgående svaret var at det ikke fantes forsinkelser i systemet annet enn noen defensive uker på grunn av valg og ny politisk ledelse.

I ettertid har vi fått dokumentert at det er en forferdelig treghet når det kommer til reguleringsarbeid og igangsettelse av nye prosjekter. Kanskje tregheten er et resultat av mangel på planer og fremdrift. Jeg skal ikke skylde på et bestemt parti, men rette kritikken generelt mot de partiene som har styrt og styrer hovedstaden. Man kan spørre seg hvordan kunne dette skje? For oss som har arbeidet med eiendom i en årrekke er det legitimt å peke på politikere som ikke har evnet å se langsiktig på boligbygging. Urbaniseringen har for lengst vokst ut av Karl Johan og Aker Brygge.

Sett boligutvikling på dagsorden

Hvor er de langsiktige planene som involverer kollektivtrafikken i fremtidskonseptet? Infrastruktur som veier og kollektivtrafikk er sprengt flere steder. Det er nok av tomter. Men utbyggerne kan altså ikke bare stikke spaden i jorden og bygge nye boliger. Boligutvikling handler om å inngå i en del av noe større og mer sammensatt. Og det er her kommunen er den viktigste tilretteleggeren for å skape nye og fremtidsrettete bomiljøer. Hvordan er dette mulig når ansvarlige politikere vet at befolkningsveksten peker bratt oppover og Oslo etter hvert blir en millionby?

Skal man utvikle nye boliger i Oslo er det best – og raskest – å kjøpe en falleferdig bygård og seksjonere ut et stort antall leiligheter. Da styrer utbyggerne unna politisk sendrektighet. En slik løsning er imidlertid ikke tilstrekkelig for å demme opp for etterspørselen. Det bidrar bare til at allerede dyre leiligheter blir enda dyrere. Renoverte bygårder bidrar dessuten ikke til byutvikling.

Min oppfordring er at byrådsleder Raymond Johansen setter boligutvikling på dagsorden. Oslo har desperat behov for en politisk bjellesau som viser vei i det politiske landskapet. Byrådslederen kan med fordel invitere med seg ressurspersoner fra utbyggere og meglerbransjen som kan bidra med fart og perspektiv. Hvor er perspektivet når det bygges boliger som ikke etterspørres, for eksempel fireroms leiligheter i Bjørvika? Slike leiligheter er ikke tilpasset barnefamilier. Seniorer etterspør gjerne mindre enheter. Det må bygges boliger det er behov for.

Boligby for de rikeste

Det er selvfølgelig hyggelig at Oslo er en populær by som folk ønsker å bosette seg i, men akkurat nå koster det mer enn det smaker for førstegangskjøpere og par med vanlige inntekter. Oslo er blitt en boligby for de rikeste. Prispresset er formidabelt og selv foreldre som vanligvis har kunnet hjelpe barna med egenkapital eller kausjonsansvar må nå grave dypere i lommeboken.

Finansminister Siv Jensen har på sin måte sørget for at de mest utsatte gruppene har fått det enda tyngre. I juli i fjor innførte regjeringen regelen som gjør at bankene skal og må være enda mer strikse. Svært mange må betale avdrag fra første dag og samtidig tåle en rentebelastning som aldri har virket så fjern som nå. Dette kommer på toppen av egenkapitalkravet på 15 prosent. Forskriften varer frem til nyttårsaften. I god tid før det må finansministeren varsle om hun avvikler forskriften eller fornyer den.

Vår anbefaling er at hun begraver hele ordningen og lar bankene i større grad få vurdere betalingsevnen til den enkelte. Regelen har gjort at mange potensielle kjøpere landet over ikke har hatt anledning til å kjøpe sin første bolig, dessverre.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Nrk Ytring. Gjengis med tillatelse fra forfatteren.