8. september skrev nrk.no at byggenæringen klager over at det har tatt regjeringen og Justisdepartementet for lang tid å gjennomgå garantibestemmelsene i Bustadoppføringsloven, slik de lovet.

Garantibestemmelse er en tidstyv som er kapitalkrevende for utbyggerne og hemmer boligbyggingen.

Det er imidlertid ikke bare garantibestemmelsen regjeringen og Justisdepartementet må gjennomgå; det er også behov for en grundig gjennomgang av alle lover som angår boligsektoren.

«Ikke mitt departement»
Boliglovgivningen og ansvaret for den er fragmentert.

Før stortingsvalget 2013 var det enda mer fragmentert, da ansvaret for Plan- og bygningsloven var delt mellom Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Høyre gikk til valg på å samle loven i Kommunaldepartementet, slik det var før Miljøverndepartementet ble etablert i 1972.

Men Høyre burde også ha gått til valg på å flytte øvrig boliglovgivning fra Justisdepartementet. Departementet har i dag ansvaret for både Bustadoppføringsloven og Avhendingsloven, men har vist og viser liten vilje til å innse at disse lovene strengt talt burde ligget hos henholdsvis Kommunaldepartementet og Finansdepartementet.

Bustadoppføringsloven er søsterlovgivningen til Plan- og bygningsloven, og Avhendingsloven er søsterlovgivningen til Lov om Eiendomsmegling, som regulerer eiendomsmeglingsbransjen. Eierseksjonsloven henger sammen med både Plan- og bygningsloven og Avhendingsloven og praktiseres av norske kommuner, og det ofte helt vilkårlig. Her må staten legge føringene for praksis i kommunene.

Med en slik kunstig fordeling av lovansvar sitter byråkratene på hver sin tue. De ikke ser hvordan deres lovgivning henger sammen med andre lover. Det jo ikke deres departement!

Avhendingsloven skaper tvister
At Bustadoppføringsloven må sees i sammenheng og samordnes med bestemmelser i Plan- og bygningsloven er ett slikt eksempel.

Et annet og vel så viktig er hvordan Avhendingsloven henger sammen med Lov om eiendomsmegling.

Avhendingsloven er den viktigste loven for kjøp og salg av bolig i Norge, og i følge en nylig avlagt doktoravhandling av Harald Benestad Andressen ved BI er loven en sentral årsak til det store antall konflikter ved kjøp og salg av bolig i Norge. Loven har skapt flere tvister enn den har løst, er Benestad Andressens konklusjon.

I følge forsikringsselskapene ender cirka 1 av 6 av de om lag 150 000 årlige boligsalgene i Norge med en eller annen form for konflikt. Og i de 20 årene Avhendingsloven har virket (1992 til 2012) har domstolene mottatt cirka 8100 tvistesaker ved kjøp og salg av bolig, og det er avsagt tingrettsdommer i cirka 3200 saker.

Slike tvister utgjør en betydelig andel av sakene som belaster domstolene, og et lavere konfliktnivå vil spare samfunnet for store beløp.

Behov for forbedring
Dagens avhendingslov er upresis, ubalansert og er ikke oppdatert i takt med nyere lovgivning. Eksempelvis er verken takstingeniør (såkalt takstmann) eller eiendomsmeglere nevnt i loven, til tross for at om lag 92 prosent av all boligomsetning i dag skjer via eiendomsmegler.

Etter Eiendom Norge sitt syn er det behov for en reform av hele regelverket for boligomsetning både for å få ned antall konflikter og for øke rettsikkerheten til norske borgere.

Dagens lappeteppe av et lovverk for boligomsetning, er ikke tilfredsstillende verken for forbrukere, byggenæringen, eiendomsmeglere eller rettssystemet.

Og det sier seg selv hvor viktig dette er:

Nordmenn har sparepengene sine i bolig og boligkjøp er den største og viktigste handelen nordmenn gjennomfører i løpet av et liv. I dag har forbrukerne større rettvern ved kjøp av en mobiltelefon til et par hundre kroner, enn en bolig til flere millioner kroner.

Gjennomføringskraft
Regjeringen skrev i Sundvolden-plattformen at den vil «gjennomgå strukturen i departementene og direktoratene med sikte på å forenkle og avbyråkratisere».

En samordning og fornyelse av boliglovningen er en slik problemstilling og den bør regjering ta tak i umiddelbart.

Statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen, justisminister Anders Anunesen og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner må snarest sette seg sammen, og se hvordan de bedre kan fordele ansvaret for boliglovningen.

Vårt syn er klart: Vi ønsker Kommunaldepartement og Finansdepartementet som landets boligdepartementer. Både Justisdepartementet og Stortingets justiskomite har gjennom en årrekke vist alt for liten interesse for boliglovgivningen som sogner under dem, og det koster norske borgere og det norske samfunnet dyrt.

Det er på tide at Justisdepartementet sier fra seg ansvar for Bustadoppføringsloven, Eierseksjonsloven og Avhendingsloven, og et slikt grep i tråd med Sundvolden-plattformen.

Vi forventer at regjeringen viser gjennomføringskraft.