Eiere av mer enn én sekundærbolig ble taperne i årets statsbudsjett, ved at skattemessig verdsettelse ble økt med nye 20 prosent. Skjerpelsen har vært bratt de siste årene, til någjeldende 80 prosent av markedsverdi. For eiere som er i posisjon for formuesskatt kan dette gi betydelige utslag.

Blant politikere og samfunnsøkonomer er det mange som tar til orde for ytterligere skatteheving. Det kan finnes gode argumenter for å utjevne skattenivået mellom utleieboliger og andre aktivaklasser, men skjerpelsen vi nå ser vil virke negativt inn på utbudet.

Regelendringene regjeringen har lansert gjør det enklere å leie ut, men er allikevel ikke et steg i riktig retning. Flere loftsrom, kjellerleiligheter og kvistrom er ikke hva markedet etterspør. Det som behøves er arealeffektive, moderne og rimelige boliger.

Samtidig kommer det jevnlig signaler som svekker forutsigeligheten i øvrige rammebetingelser. Det gjelder for eksempel retten til fradrag for gjeldsrenter, skattlegging av utleiedel i egen bolig og skattenivå for leieinntekter. Usikkerhet kan over tid svekke interessen for eierskap med utleieformål.

Heller ikke med dagens regler er den løpende utleien noen gullkantet forretning. En toroms Oslo-leilighet til 2,4 millioner kroner belånt med 70 prosent vil typisk gi en direkteavkastning på 2-3 % etter fratrekk for driftsutgifter. Investeringen blir i stor grad et spill på fremtidig verdistigning, og eier vil naturlig nok vurdere dette opp mot alternative plasseringer.

Svært mange mennesker som skal bo og leve i Norge er avhengige av at utleiebolig fortsatt anses som en fornuftig investering. Omlag 20 prosent av befolkningen bor i leid bolig, i Oslo rundt 25 prosent. Privatpersoner er den største eierkategorien. Kommunalt eide boliger og studentboliger utgjør ikke mer enn 15 til 20 prosent, selv i de største byene.

Dertil kommer en betydelig befolkningsvekst i pressområdene. I Oslo er det ventet en økning på 200000 mennesker i løpet av de nærmeste 15 til 20 årene. En stor andel av disse vil etterspørre utleiebolig. Hovedstaden alene kan trenge 25 000 flere enn dagens anslagsvis 60000. Noen må ha vilje til å eie disse utleieboligene.

Basert på nøkterne vurderinger av behov og nytte burde politikerne gjøre det attraktivt for investorene å forsyne markedet med et tilstrekkelig antall kvalitetsmessig gode utleieboliger.

Hans P. Salomonsen, daglig leder i Leiebolig AS