Norge karakteriseres ofte som et selveierdemokrati. Eierskapet i samfunnet er demokratisert, og boligen er nordmenns viktigste eiendel og foretrukne spareform.

I Norge finnes ingen hyresrett eller Bostadsförmedling, som i Sverige. Når nordmenn skal kjøpe eller leie seg en bolig, søker de på Finn.no (ikke ulik Hemnet.se) og finner en passende bolig i sitt området.Boligmarkedet er fritt og staten regulerer verken kjøpe- eller leiepriser.

Hvorfor selveierdemokrati?

Det er minst to årsaker til det norske selveierdemokratiet.

For det første har andelen selveiende husstander i Norge historisk vært høy. Allerede i 1920 var over 50% av norske husstander selveiere.

For andre skilte det første norske boligkooperativet, Oslo Bolig og Sparelag (OBOS) – Norges svar på HSB – etablert  i 1929, seg fra tilsvarende bolig-kooperativer i andre land. Medlemmene skulle ikke leie boligen fra boligkooperativet. De skulle eie den selv, som en andel i et borettslag.

OBOS la grunnlaget for organiseringen av de mange norske boligbyggelagene som ble etablert i Norge etter den andre verdenskrig. På grunn av boligmangel i etterkrigstiden ble boligpolitikk viktig, og boligbyggelagene ble sentrale aktører.

I etterkrigstiden subsidierte staten boligbygging via gunstige lån i statlige Husbanken og regulerte av husleier. Dessuten ble boligeiere begunstiget indirekte gjennom fradragsrett for gjeldsrenter og generelt lav boligbeskatning.

Et deregulert boligmarked

Det regulerte boligmarkedet som vokste frem i kjølvannet av 1945 utviklet seg imidlertid til et system på overtid. Det hadde skapt et svart boligmarked, hvor man ofte måtte betale penger under bordet i tillegg til den regulerte prisen.

En av de største endringene den borgerlige regjeringen ledet av statsminister Kåre Willoch (1981-86) gjennomførte, var en deregulering av boligmarkedet. I 1981 ble husleie- og prisregulerende bestemmelser og subsidier til boligbygging via den statlige Husbanken fjernet. I tillegg liberaliserte regjeringen kreditt-markedene.

Fjerningen av prisreguleringer bidro til å oppheve skillene mellom det opprinnelige borrettslagssystemet (bostadretter) og selveier-boliger.

I dag omsettes de tradisjonelle borettslagsleilighetene, som utgjør cirka 15% av boligene i Norge, mer eller mindre fritt, i likhet med de selveiende boligene, som utgjør cirka 65% av boligene.

Få utleieboliger

Et annet norsk særtrekk er en betydelig mindre andel utleieboliger (hyresretter) enn i Sverige og flere andre land. Om lag 20% av alle boliger i Norge er utleieboliger.

Det finnes ingen stor profesjonell privat utleiesektor i Norge. Det norske utleiemarkedet består av privatpersoner som leier ut på kort eller lang sikt, studentboliger i regi av det offentlige, samt en liten andel kommunale utleieboliger.

De kommunale boligene er forbeholdt de svakeste i samfunnet, men leies normalt ut til markedspriser. Istedenfor subsidiert husleie, mottar leietakeren ofte bostøtte fra det offentlige for å kunne betjene husleien.

Skattesubsidiert bolig

Leiemarkedet i Norge er lite, fordi nordmenns ønske om å eie er sterkt.

I løpet av livet vil 95% av alle nordmenn eie sin egen bolig, og nordmenn kjøper bolig stadig tidligere i livet.

Selveierdemokratiet har ikke bare historiske årsaker i eiermodeller. Det skyldes også skattesystemet, som gir nordmenn sterke incentiver til å investere i bolig.

For det første får nordmenn 28% skattefradrag for gjeldsrenter, og for den andre er formuesbeskatningen av eiendom lav. Den er cirka 30% av markedsverdien.

Hvis du har bodd i boligen selv det siste året er gevinsten på boligen ved salg skattefri. Det samme er inntekten fra utleie dersom du leier ut mindre enn halvparten av boligen du selv bor i.

Ofte sies det du blir en taper i Norge, hvis du ikke eier din egen bolig. Det er til en viss grad riktig, fordi skattesystemet favoriserer boligeiere og oppfordrer nordmenn til å spare i bolig.

Høy prisvekst, lav boligbygging

De siste årene er boligpolitikk blitt et av de viktigste politiske temaene i Norge.

Årsaken er sterk boligprisvekst og for lav boligbygging, i kombinasjon med sterk befolkningsvekst og urbanisering. Det anslås Norge allerede i 2030 vil ha en million flere innbyggere.

I kjølvannet av finanskrisen i 2008 falt boligprisene i en rekke europeiske land. I Norge fortsatte boligprisene å stige.

En av årsakene til dette er den sterke norske olje-økonomien som i stor grad har skjermet Norge fra krisen. Men prisveksten skyldes også at boligbyggingen sank kraftig fra 2007 til 2010.

Det anslås at det må bygges mellom 35 000 og 40 000 boliger i året for å holde tritt med befolkningsveksten i Norge. I 2009 og 2010 ble det bygget omlag halvparten. I 2011 og 2012 ble det bygget cirka 29000 boliger.

Ny boligpolitikk

Det er i dag stor politisk enighet om at boligbyggingen må opp. Spørsmålet er hvordan.

Boligpolitikk er komplekst, fordi det omfatter alt som påvirker boligmarkedet, som Norges Banks rentepolitikk, Finanstilsynets krav om egenkapital, Husbankens utlånsrammer, samferdselspolitikk, kommunegrenser og lokale prioriteringer, Stortingets plan- og bygningslovgivning og teknisk krav til nye boliger.

De siste årene har primært tre saker satt preg på debatten i Norge, henholdsvis et ineffektivt system med statlige innsigelser til kommunal planlegging, strenge tekniske forskrifter til nye boliger som ble innført i 2010 og det skjerpete egenkapitalkravet på 15% til boliglån i 2012.

Det er bred enighet i norsk politikk om at innsigelsessystemet må effektiviseres, mens det er uenighet om finanspolitikken og tekniske forskrifter.

De borgerlige partiene ønsker å liberalisere både tekniske forskrifter og finansielle krav, mens de rødgrønne regjeringspartiene ønsker å opprettholde boligpolitikken de har ført den siste perioden. Denne uenigheten og behovet for økt boligbygging, gjør at bolig seiler opp som et viktig tema til Stortingsvalget høsten 2013.

Økt boligbygging er essensielt om Norge skal opprettholde det særegne norske selveierdemokratiet.

Denne artikkelen skrevet på oppdrag fra Veidekke og ble opprinnelig publisert i den svenske boken, «Så ökar vi bostadsbyggnadet», utgitt av ArenaGruppen i oktober, 2013.