Sent mandag kveld ble det klart. Det blir borgerlig flertall i Stortinget også i perioden 2017-21. Nå begynner arbeidet med å finne en ny samarbeidsmodell for de borgerlige.

Spørsmålene er mange:

Skal Venstre inn i regjeringen?

Blir det en ny samarbeidsavtale som forplikter de borgerlige som ikke sitter i regjeringen til budsjettsamarbeid?

Blir det endringer i selve regjeringen hvis Høyre og Frp fortsetter alene?

Og ikke minst: Hva blir den faktiske politikken regjeringen og de borgerlige skal føre i årene fremover?

Gjennomføringskraft

Erna Solberg (H) og Siv Jensens (Frp) nyvinning i 2013 var en regjeringsplattform og ikke en regjeringserklæring.

Det var trolig et klokt valg for en plattform er mindre forpliktende.

Likefullt: En gjennomgang Aftenposten gjorde før valget viste at regjeringen hadde levert på storparten av sine lovnader i den såkalte Sundvolden-plattformen.

Når det gjelder boligpolitikken, som vi i Eiendom Norge er opptatt av, så viste en gjennomgang vi gjorde våren 2014 at regjeringen allerede etter seks måneder hadde levert som lovet i de boligpolitiske sakene i plattformen.

Et slikt programregnskap er imponerende, og det gjør ikke våre forhåpninger til gjennomføringskraften mindre i den kommende perioden.

Boliglånsforskriften –  et løftebrudd?

Men, det er alltid et men, og på et punkt i boligpolitikken må det diskuteres om regjeringen faktisk leverte som lovet.

Og det gjelder boliglånsforskriften som kom sommeren 2015, og som ble strammet inn før jul 2016.

Det er etter vårt (og mange med oss) sitt syn at det er boliglånsforskriften som nå bidrar til lavere boligpriser over store deler av landet.

Frp gikk i 2013 til valg på å fjerne Finanstilsynets krav til egenkapital ved boliglån, og på trappen foran Stortinget før valget i 2013 lovet alle de borgerlige partiene å redusere egenkapitalkravet. Frp hadde til og med programfestet å fjerne egenkapitalkravet.

Etter forhandlingene ble politikken i Sundvolden-plattformen formulert slik:

«Regjeringen vil [p]raktisere egenkapitalkravet på en fleksibel måte slik at det hensyntar boligkjøpers betalingsevne.

Det ble av mange oppfattet som et løftebrudd.

Men finansminister Siv Jensen fornektet seg ikke, og i februar 2014 på Eiendom Norges årskonferanse, instruerte Jensen Finanstilsynet til en mer fleksibel praktisering av egenkapitalkravet.

Sett i lys av dette var det overraskende at Jensen året etter, etter råd fra Finanstilsynet, besluttet å forskriftsfeste egenkapitalkravet i en midlertid boliglånsforskrift.

Jensen la imidlertid en sterk demper på Finanstilsynets primære krav til forskriften, som var betydelig strengere enn det som faktisk ble en realitet da forskriften trådte i kraft 15. juni 2015.

Etter en høringsrunde høsten 2016 kom bomben 16. desember 2016: Regjeringen strammet inn forskriften i tråd med flere av tilsynets ønsker, fleksibiliteten ble begrenset og det ble til stor overraskelse innført egne særregler for lån til sekundærbolig i Oslo.

Verden fortoner seg åpenbart svært annerledes i opposisjon enn i posisjon og valgløfter kan vise seg vanskelige gjennomføre i møte realitetene i økonomien (gjeldsveksten) og faglig råd.

Sett i ettertid var det kanskje uklokt av de borgerlige partiene og Frp spesielt å overprøve Finanstilsynet ved å gjøre egenkapitalkravet til en valgkampssak, noe blant andre sjeføkonom Harald Magnus Andreassen har hevdet.

Uavhengig av dette, så må vi diskutere hvordan unge uten egenkapital, men i fast jobb skal få lån til å kjøpe bolig.

Økt eiendoms- og boligbeskatning

I Frp sitt partiprogram for perioden 2017-21 er to saker som vil virke direkte inn på selve prisdannelsen i boligmarkedet og befolkningen og spesielt de unges kjøpekraft i boligmarkedet.

Det er avskaffelse av den kommunale eiendomsskatten og fjerning av dokumentavgiften ved kjøp og salg av bolig.

Dette er to meget gode forslag som Eiendom Norge støtter fullt ut.

Beskatningen av eiendom og da særlig primærbolig er blitt betydelig skjerpet de senere årene, blant annet gjennom økt utskrivning av kommunal eiendomsskatt og økt innkreving av dokumentavgift i takt med økende boligpriser. Samlet utgjør dette nær 20 milliarder nå.

I eksempelvis Oslo og Bodø har vi det siste året opplevd at eiendomsskatten på en normal bolig er kommet opp på et ikke ubetydelig beløp.

Og med økende boligpriser må nå kjøperen av den norske gjennomsnittsboligen til om lag 3 millioner ut med 75 000 kroner i dokumentavgift. Det er mye penger for de alle fleste i dette landet.

Derfor er det oppløftende at Siv Jensen både i partiprogrammet og på partiets nettsider lover å fjerne eiendomsskatten i denne perioden.

Fjern dokumentavgiften

Fjerning av dokumentavgiften har ikke blitt profilert på samme måte, men står i Frps program.

Det er etter Eiendom Norge syn på høy tid at dokumentavgiften avskaffes, og her er de faglige rådene krystallklare.

Scheel-utvalget i NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi foreslo å fjerne dokumentavgiften, da den forhindrer mobilitet i boligmarkedet og arbeidsmarkedet.

I realiteten er det en flyttesskatt som forbrukerne må regne i kostnadene knyttet til å bytte bolig.

Dokumentavgiften er en fiskalt begrunnet avgift som kun har som hensikt å skaffe staten inntekter. Avgiften er usosial og uten begrunnelse i prinsippet om at offentlige tjenester skal utføres til selvkost.

Dagens ordning ble etablert i 1976 som en midlertidig avgift, noe den har den vist seg å ikke være.

En avskaffelse av dokumentavgiften er på overtid, og må også sies å være en forenkling, da det brukes store ressurser både i vår bransje og i det offentlige på å kreve den inn.

Når Siv Jensen og Frp nå skal forhandle med de øvrige borgerlige partiene om en plattform for de neste årene må de ikke glemme eiendomsskatten og dokumentavgiften i forhandlingen, slik de gjorde i 2013.

Nå må Siv levere!