Lokkepriser – et virkemiddel med bare tapere
I mange regioner er etterspørselen større enn på lenge. Det er ikke overraskende at etterspørselen er stor i januar, det er tradisjonelt en måned med lav tilbudsside og normal etterspørsel. Da blir det ofte ubalanse og prispress.
I år ser vi en unormalt lav tilbudsside, spesielt i Oslo og Bergen.
Da kommer gjerne overskriftene om rekordsalg. Et eksempel ble presentert i E24 22. januar i år, der megler Sisilie Berg fra Privatmegleren solgte en bolig etter en ellevill budrunde til 11 millioner. Verditaksten var på 7,9 millioner.
– Det er mange pengesterke mennesker som vil bo her, og få objekter i markedet. Så å si alt vi har solgt hittil i januar har gått over takst, sa Sisilie Berg til E24.
Vi ser mange tilsvarende eksempler i markedet i Oslo og Bergen der boligene blir solgt godt over prisantydning eller takst. Det gjelder langt på vei alle, men denne bloggen gjelder de boligene som dette skjer med.
For like sikkert som at hestehovene er et vårtegn så dukker spørsmålene om lokkepriser opp når markedet er spesielt hett.
Sist lokkeprising var tematikk var i 2013 . Den ukulturen som hadde bitt seg fast i noen begrensede geografiske områder , så innførte vi i Eiendom Norge konkrete tiltak for å komme lokkepriser til livs.
Forbrukerombud Gry Nergård var fornøyd med tiltakene vi den gangen iverksatte, og hun sa til Dine Penger: – Det er veldig positivt at meglerbransjen nå selv innfører nye kjøreregler, for her trengs det en holdningsendring. Dette har både vi og forbrukere jobbet for lenge.
Eiendomsmeglingsbransjen tar avstand fra all form for lokkeprising, prisen boligen markedsføres med skal være reell. Og hvis boliger prises under verditakst skal meglere informere selger skriftlig om at markedet forventer at boligen blir solgt til prisantydning.
Tiltakene vi innførte fungerte, noe Forbrukerombudet i 2014 fikk bekreftet i undersøkelser de gjorde. – Det er gledelig. Samtidig ser vi at ting fort kan snu når markedet er i vekst. Vi vil derfor følge utviklingen tett, sa Nergård den gang til Dagens Næringsliv.
Men nå kommer mistanken altså opp igjen. Ikke overraskende når markedet er hett, det er mange budgivere der ute som nå opplever å ikke nå opp i budrunder selv om de byr langt over markedsført pris.
Det betyr ikke at det er lokkepris. Så lenge boligselger ville ha akseptert den markedsførte prisen, er prisen reell.
Det paradoksale er at bruk av lokkepriser er et virkemiddel med bare tapere. Hvis boligen markedsføres f.eks. til 2,5 mill., vil mange som leter etter boliger til rundt 3 millioner aldri se boligen markedsført, og de vil aldri komme på visning. Boligselgerne risikerer å få «feil» kjøpere på visning, og som resultat risikerer boligselgere en dårligere pris enn de ellers kunne fått.
Det at lokkepriser er ufornuftig for kjøperne er åpenbart. Men det er også uklok taktikk for megler. Den negative opplevelsen alle involverte parter sitter igjen med etter en slik transaksjon skaper ingen god vareprat, og positiv vareprat og positive relasjoner er meglere avhengig av for å lykkes som eiendomsmeglere.
Men uansett hvor paradoksalt vi mener dette er, så tar vi dette på alvor.
Vi har nulltoleranse når det gjelder bruk av lokkepriser.