Eiendom Norge støtter regjeringen i å modernisere norsk regional-politikk og å føre en offensiv storby-politikk.

Det er etter vårt syn høyst nødvendig i lys av de utallige areal-konfliktene man ser i norske byer, den dårlige koordineringen mellom ulike forvaltningsnivåer spesielt innenfor samferdselssektoren og at mange større kommuner har sviktet i sin rolle som markedsregulator for nyboligmarkedet.

I sum gir dette store muligheter for offentlig tilrettelegging for et mer velfungerende boligmarked i Norge, da offentlig administrasjon og politikk har stor innvirkning både på prisdannelse og boligforsyning i boligmarkedet.

Eiendom Norge mener det er positivt at regjeringen ønsker at det offentlige skal ta en mer offensiv rolle i by- og tettstedutvikling gjennom høy arealutnyttelse i sentralt og i nærhet til kollektivtransport, og da spesielt gjennom de nye bymiljøavtalene. Det er viktig at det offentlige bidrar til å skape bedre transportgrunnlag rundt eksisterende og fremtidige infrastruktur.

Kommuner, fylker og de fremtidige regionene må ta en aktiv rolle for å tilrettelegge for boligbygging i takt med behovet og da spesielt i områder som opplever sterk befolkningsvekst. Det fremtidige boligbehovet er relativt enkelt å beregne etter faktisk befolkningsvekst og befolkningsframskrivinger utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå. Det er avgjørende å ha en stor nok reserve av regulerte boligprosjekter for at markedet skal kunne møte behovet til enhver tid.

– Må ta større ansvar

I stortingsmeldingen til regionreformen ble det påpekt at dagens fylker og kommuner har anledning til å ta større ansvar for den regionale planleggingen (arealpolitikk), men kun i liten grad benytter seg av denne muligheten. Vi støtter derfor regjeringen når de i meldingen understreker viktigheten av nettopp den regionale planleggingen, og fylkene og kommunenes rolle i dette arbeidet.

Kommunene har ansvar for at det reguleres nok areal til boligbygging, og er i så måte en markedsregulator. Etter Eiendom Norge syn har for få norske kommuner tatt innover seg at deres adferd gjennom både hvor fort de regulerer og hva de regulerer har stor innvirkning på boligmarkedet og dets prisutvikling. Som eksempel har Plan- og bygningsetaten i Oslo hatt for lite fokus på å regulere nok boliger i takt med den massive befolkningsveksten. Konsekvensen er at det er blitt bygget for få boliger i Oslo, kanskje den viktigste årsakene til den sterke prisveksten.

Erfaringer fra andre norske byer og internasjonal forskning viser at det er nær sammenheng mellom boligbygging og boligprisutvikling. Eksempelvis har både Kristiansand og kommunene i Rogaland vært offensive i å tilrettelegge for boligbygging, noe som har bidratt til mer moderat boligprisutvikling her, også før oljebremsen slo inn. Et internasjonalt eksempel er forskning fra professor Albert Saiz ved MiT i USA som viser en nær sammenheng mellom graden offentlige reguleringer, boligbygging og boligprisutvikling. I amerikanske byer med lite offentlig reguleringer har prisutviklingen være mer moderat, enn i områder hvor å bygge nye boliger er mer komplekst grunnet offentlige krav.

-Stort uutløst potensial

Et annet sentralt element i norsk arealpolitikk, som meldingen ikke behandler, er at statens underliggende etater besitter store tomtearealer i norske byer.  Koordinert bruk av statlige tomter har et stort uutløst potensial for norsk arealpolitikk. Det er vesentlig at statlige sektorinteresser som besitter store og sentrale tomter fatter beslutninger som også er god byutvikling.

Et eksempel er regjeringens godkjenning av Helse-Sørøsts vedtak om nytt sykehus på Brakerøya i Drammen sommer 2016. Beslutningen er godt nytt både for sykehustilbudet og boligmarkedet. Vedtaket bidrar nemlig til byutvikling av fjordbyen i Lier og Drammen kommune. Et annet åpenbart eksempel er at store sentrale arealer i hovedstaden på Frognerstranda og i Lodalen benyttes til togsoving.

Til tross for Norges store arealer, er en sentral utfordring i det norske boligmarkedet byggebare tomter. Både høye byggekostnader og krav til ulike typer infrastruktur, transportplanlegging og ikke minst det grønne skiftet tilsier at fortetting av sentrale områder er løsningen.

Boligbygging og arealplanlegging kommer til å bli en stadig viktigere problemstilling i det norske samfunnet i årene og tiårene som kommer i takt med urbanisering og befolkningsvekst. Staten må derfor på tvers av etatene se hva den kan gjøre for å frigjøre sentrale tomter mange statlige etater besitter til bolig og byutvikling. Dette er høyst nødvendig, ikke for å bare bygge nok boliger i Norge, men også for å oppfylle de forpliktelsene politikerne har gitt seg selv i Klimaforliket.

Eiendom Norge mener regjeringen derfor bør utrede hvordan de store tomtearealene Staten eier gjennom sine etater, spesielt i urbane strøk, kan utnyttes bedre.