Onsdag i forrige uke fikk Norge en ny regjering, og fredag la statsminister Erna Solberg på vegne av regjeringen frem deres tiltredelseserklæring i Stortinget.

Det var en svært ambisiøs statsminister som talte til Stortinget.

Sundvolden-plattformen og samarbeidsavtalen mellom H, Frp, V og Krf er hva regjeringen skal styre etter, understreket Solberg fra talerstolen.

– Regjeringen vil skape større armslag for dem som vil skape bedrifter, og gi trygghet for hus og hjem, sa hun.

For oss i næringslivet og som arbeider med en av de viktigste sektorene i samfunnet, nemlig bolig- og eiendomsbransjen, er det positive takter.

Bedre infrastruktur, mindre byråkrati og skattelette

Solberg fremhevet at regjeringen vil senke skattene, redusere byråkratiet og bygge ut vei og bane.

Og som vi har hørt fra Høyre og Frp i flere år:

Regjeringen ønsker å vri bruken av oljepenger tilbake til det handlingsregelen var ment som, nemlig å gi vekstfremmende skattelettelser, innovasjon og investeringer i infrastruktur. Regjeringen vil bygge landet videre med særlig vekt på bedre samferdsel, sa Solberg.

– Det vil gi reduserte problemer på boligmarkedet, og storbyene rom til å vokse, konstaterte hun.

Dessuten la hun til at regjeringen skal lage en enklere hverdag for folk flest.

– Vårt samfunn er blitt for byråkratisk. Lover og regler skal gjennomgås.

– Vi må i større grad basere vårt samfunn på tillit fremfor regler og kontroll, og de politiske prosessene må bli mer åpne, sa Solberg.

Resultater og gjennomføringskraft

Det er umulig å være uenig i situasjonsbeskrivelsen og målene Solberg skisserte for det norske samfunnet.

I boligbransjen har vi gjennom flere år opplevd hvordan reguleringer og krav både til oss og kundene er blitt stadig strengere og mer firkantet. Et godt regelverk er viktig, men det må ikke hemme næringslivet og samfunnet i å få utfolde seg.

Vi må tenke nytt om hvordan og hvorfor vi lager lover og regler, spesielt overfor en så viktig sektor som boligbransjen, da boligen vår er en av pilarene i det norske velferdssamfunnet. Bygger vi ikke nok boliger, veier og bane, klarer vi ikke å utvikle samfunnet i takt med befolkningsveksten.

Gjennomføringskraft har vært et av Erna Solberg favorittuttrykk etter 22-juli kommisjonen avslørte den heller dårlige tilstanden i norsk forvaltning.

Hvis Solberg ikke gir oss politiske resultater av det nye flertallet og samarbeidsklima i Stortinget, vil hun bli en stor skuffelse.

I de neste ukene må regjeringen jobbe hardt, for mye er mulig å få til på kort tid.

Boligpolitiske strakstiltak

På grunn av sterk befolkning, urbanisering og for lav boligbygging over flere, må det bygges mange boliger i årene som kommer.

Regjeringen sitter på flere av virkemidlene for å få opp takten i boligbyggingen spesielt på Østlandet og Vestlandet.

Før valget appellerte jeg til borgerlige politikere at det er tre ting regjeringen må gjøre umiddelbart etter de har inntatt regjeringskontorene:

  • Senke egenkapitalkravet ved boliglån.
  • Øke BSU-grensene.
  • Sette i gang et utredningsarbeid for å forenkle plan- og bygningsloven.

Nøkkelen til fremtiden

Egenkapitalkravet og BSU er på finansminister Siv Jensen sitt bord.

På den korte pressekonferansen i forbindelse med nøkkeloverrekkelsen sa Jensen at hun vil senke egenkapitalkravet.

Det er svært positivt, og jeg venter spent på beslutningen og instrueringen av Finanstilsynet.

Jensen bør også ta ut av statsbudsjettet for 2014 flere av de innstrammingene i boligbeskatningen som den rødgrønne regjeringen varslet for bare en uke siden.

På lengre sikt er det Jan Tore Sanner som sitter på nøkkelen til fremtidens Norge. Sanner må løse mange av de utfordringene Solberg beskrev i tiltredelseserklæringen.

Superminister Sanner med ansvar for den kommende kommunereformen, modernisering og avbyråkratisering av offentlig sektor, og ikke minst bolig, er regjeringens kanskje viktigste statsråd.

Det nye departementet, som skal offisielt skal være ferdig fusjonert 1. januar 2014, må umiddelbart sette ned et kompetent utvalg som skal forenkle Plan- og bygningsloven.

Loven er trolig blant dem som skaper mest byråkrati i landets 429 kommuner. Deler av loven kan enten fjernes eller kraftig liberaliseres. Vi må ha en lov som gjør det mulig å bygge landet videre, og den nye loven må være på plass så raskt som overhodet mulig.

Sanner skal også fornye offentlig sektor gjennom å forvalte både Norges digitaliseringsstrategi og lede arbeidet med den annonserte kommunereformen. Dette er store og tunge strukturendringer som trolig vil ta lenger tid, men de er ikke desto mindre viktig av den grunn.

Bedre digital kommunikasjon mellom borgere og det offentlige er vesentlig for et mindre byråkratisk Norge, for eksempel i byggesaker og tinglysinger. Derfor er jeg optimistisk til at IT-bransjens egen direktør Paul Chaffey har fått vervet som Sanners statssekretær.

Færre og større kommuner vil på sin gjøre det enklere for mange innbyggere og bedrifter å ha kontakt med det offentlige, og samfunnets kostander til saksbehandling og administrasjon vil gå ned.

Det nye kommunekartet Sanner skal lage sammen med Stortinget må tegnes opp for en best mulig struktur, og trolig er det i storbyregionene det er mest å hente. Det er her den største veksten vil komme i årene fremover.

Solberg, Sanner og Jensen sitter på nøklene til et mer velfungerende boligmarked og et bedre Norge.

Jeg er spent, og venter endringer både på kort og lang sikt!