Den norske boligmodellen er å eie sin egen bolig. Det har helt siden andre verdenskrig har det vært et tverrpolitisk mål.

Når vi i 2013 står med fasiten i hånden, er nok de fleste enige om at dette har vært vellykket politikk. Å eie egen bolig, har både vært en god investering og en fornuftig sparing gjennom nedbetaling av lån.

Vi har de siste årene sett en politikk som kraftig bryter med den norske boligmodellen. Fokuset har gått fra å drive en aktiv politikk for å hjelpe førstegangskjøpere inn i markedet, til aktivt å sette opp hindringer for førstegangskjøpere som vil inn i markedet. Er du i dag ung og ikke heldig med utdeling av bemidlede foreldre, har du små muligheter til å komme inn i boligmarkedet.

Jeg skal gi deg noen eksempler.

Egenkapitalkrav

Finanstilsynet økte for ca. 2 år siden kravet til egenkapital ved kjøp av bolig fra 10 til 15 %. I tillegg skjerpet Finanstilsynet krav til betjeningsevne, du skal nå tåle en minimum renteøkning på 5 % (totalt ca. 9 % i dag).

Egenkapitalkravet rammer blindt og usosialt. Tiltakene skaper et klasseskille, der unge kjøpere med solide utdannelser og trygge rammer ikke kommer inn grunnet et rigid egenkapitalkrav. Når du sitter med gjeld på 300-400.000,- fra lånekassen etter fullført utdannelse, vil det ta mange år før du har nok egenkapital til å komme deg inn på markedet. I mellomtiden tvinges potensielle førstegangskjøpere å ha månedlige kostnader på kanskje 50 % mer med å betale leie i et rådyrt leiemarked. Det er overraskende at en rødgrønn regjering  styrer en hel generasjon ut på sidelinjen i det norske boligmarkedet.

Bankene bør gis tillit til å vurdere låntagernes betjeningsevne. Kravene til å tåle en betydelig høyere rente er fornuftig, men har du i dag økonomi til å tåle et rentenivå på 9 % så bør du få lov til å kjøpe bolig!

Bygging av studentboliger

Et av de sikreste høsttegnene vi har, er boligkrise for studenter i forbindelse med studiestart. Behovet for mange flere studentboliger har vært velkjent, men regjeringen har her gjort lite. Når vi nå er midt i valgkampen er plutselig alle partier for bygging av mange flere studentboliger, men her holder det ikke med ord, her må vi se aksjon! Flere studentboliger vil både lette presset i leiemarkedet og det totale boligmarkedet. Her har vi forventninger til at det gjøres strakstiltak ved førstkommende statsbudsjett!

Restriktive kommuner

Oslo kommune vedtok for noen år siden begrensning i bygging av små leiligheter ved nye byggeprosjekter i Oslo sentrum, forstå det den som kan…. Utbyggerne har ikke fått lov av kommunen å bygge små leiligheter, enda det er småleiligheter som etterspørres i sentrum. Konsekvensen har vært at de få, små leilighetene som har vært tillatt bygd i prosjektene, har blitt revet vekk når nye prosjekter legges ut, til priser som ihvertfall førstegangskjøperne ikke har råd til.

Kommuner bør ikke ha mulighet til å torpedere markedet på denne måten, og det bør som hovedregel være mulig å bygge den type boliger markedet etterspør.

Tekniske krav

Politikerne har gjennom dyre tekniske krav, gjort det nærmest umulig å bygge små, billige leiligheter. Kravet til universell tilgjengelighet for alle boliger, gjør det nesten ikke mulig å bygge leiligheter på under 40 kvadratmeter, det blir ihvertfall fryktelig dyrt. Regjeringen har foreslått et unntak fra kravet til universell tilgjengelighet, det er ved bygging av studentboliger. Et fornuftig unntak, men da må dette også utvides til også å omfatte alle leiligheter under 50 kvadratmeter. Det er dessuten et tankekors at Regjeringen kun gir unntak ved byggeprosjekter de selv skal finansiere.

I sum er det enkelt å konkludere med at vi trenger en ny boligpolitikk i Norge, der førstegangskjøperne settes høyt på agendaen. Nå er vi i ferd med å få en generasjon med boligtapere.

Gjeninnfør den norske boligmodellen, hjelp førstegangskjøperne inn i markedet!