Eiendommelige meninger: – Oslo og Bergen lider av samme sykdom
- Situasjonen i Oslo minner mer og mer om det som har skjedd i Bergen, skriver daglig leder i Proavktiv Eiendomsmegling og styremedlem i Eiendom Norge, Vibeke Stavenes.
I Bergen har det vært et sterkt press i boligmarkedet, ikke minst fordi man har ventet en solid befolkningsvekst. På nyåret kom sjokket. Bergen har sluttet å vokse og prisveksten minket. Boligmarkedet i Oslo har også vært brennhett.
Fra 2015 til 2016 steg prisene i Oslo og Bærum med 21,7 prosent. Endelige tall fra SSB viser at befolkningsveksten i Bergen i fjor var på beskjedne 0,42 prosent. Det er langt mindre enn i omegnskommunene, og langt mindre enn Trondheim (1,7 prosent) og Oslo (1,3 prosent).
Nå tyder mye på at den varslede og voldsomme befolkningsveksten i Bergen ikke kommer likevel.
– Mer og mer som Bergen
På den andre siden av fjellet minner situasjonen i Oslo mer og mer om det som har skjedd i Bergen. Tall fra Huseiernes Landsforbund viser at byen nå har et boligunderskudd på omtrent 2900 boliger. Også Bergen har slitt med boligunderskudd.
Som Bergen, har Oslo hatt et fødselsoverskudd de siste årene. Likevel hadde Oslo i 2016 en negativ netto innenlandsk innflytting på -841, mens man i nabofylkene Buskerud og Akershus de siste årene har sett en befolkningsvekst på omtrent 1.6 prosent.
Oslo har med andre ord det samme problemet som byen i vest. Innbyggerne flytter ut over bygrensen. Dette bekreftes av ferske tall fra Eiendom Norge som viser at prisveksten også i hovedstaden flatet ut i mars, mens de fortsetter å stige i nabokommunen Bærum.
– Et mindre attraktivt sentrum
De to byene lider altså av samme sykdom – for få og for dyre boliger i sentrum fører til at det blir mindre attraktivt å bosette seg der. Dette fører til økt byspredning, økt trafikk, økt forurensning og økt handelslekkasje fra sentrum.
For å løse dette har politikere på både høyre- og venstresiden, på begge sider av fjellet, utskrevet den samme medisinen: Videre utbygging av kollektivtransport, fortetting i sentrumsnære områder og fortetting ved de store kollektivknutepunktene.
Fortettingspolitikken betyr at det skal bygges der tomtekostnadene er høyest, der konfliktpotensialet er størst og der regulering og utbygging er mest komplisert. En slik byutvikling er kostbar – og tidkrevende.
– Må handle raskt
Det er ingen enkel oppgave byrådene i de to byene står overfor. På den ene siden ønsker man å få ned klimautslipp ved å la folk bo i bilfrie sentrumsområder. Samtidig fører dette til dyrere boliger som få har råd til å bo i. Spiralen er i ferd med å bli ond.
Byrådene må handle raskt for å få i gang nybyggingen. Det må skapes bomiljøer hvor det er attraktivt for eldre, så vel som unge, å bosette seg i.
Det må tilrettelegges for barnefamilier, enslige og nygifte. Det må gjøres raskt og det må gjøres kostnadseffektivt. Det hjelper ikke med all verdens kvaliteter i en by hvis man ikke kan tilby folk et godt sted å bo – til en pris de har råd til å betale.
Artikkelen ble først publisert i Bergens Tidende 26.04.2017.
