SVs Snorre Valen og APs Hadia Tajik uttaler seg i VG (8. august) mot bedre vitende når de langer ut mot de angivelige negative effektene av såkalt boligspekulasjon.

«Norske politikere må tørre å snakke om elefanten i rommet: Nemlig hvor lønnsomt det er å spekulere i bolig. Så lønnsomt faktisk, at prisene blir uhåndterlige for folk som trenger bolig», skriver Valen. Tajik på sin side fremstiller det som et problem at så mange som hver fjerde bolig i enkelte bydeler i Oslo er en sekundærbolig.

Med dette viderefører de en rekke myter om det norske boligmarkedet. Mange tror at investorer som kjøper sekundærboliger for utleie er en hovedårsak til de sterke boligprisene i Norge og Østlandet spesielt. Det finnes imidlertid ikke grunnlag for denne påstanden. Den beste kilden for å vurdere dette er Finanstilsynets boliglånsundersøkelse. Andelen lån gitt til kjøp av sekundærbolig har vært stabil siden 2012. Befolkningsvekst, tilgang på billig kreditt, urbanisering og lav boligbygging er de sentrale driverne i boligmarkedet, ikke spekulasjon.

Spekulanter spiller faktisk en viktig rolle for å bidra til å holde boligprisene i normal utvikling gjennom boligbygging og å opprettholde et velfungerende utleiemarked.

I Norge stiller bankene krav til at 50-60 prosent av et boligprosjekt må være solgt før byggelån innvilges. Investorer som kjøper boliger på prospekt, enten for å leie ut når de er ferdig, eller selge seg ut med gevinst når prosjektet er ferdig, er ofte nødvendig for å få solgt det bankene krever. De såkalte boligspekulantene stiller altså med kapital i en tidlig fase og bidrar til at prosjekter blir realisert tidligere enn de ville blitt uten disse. Spekulasjon gjør at det blir bygget flere boliger raskere.

Dette er viktig, fordi bolig er ikke en hvilken som helst vare. Boligmarkedet er kjennetegnet av en særegen dynamikk med ekstrem treghet på tilbudssiden og potensielt raske endringer på etterspørselssiden. Nettopp derfor er en tomtebeholdning med et stort antall ferdig regulerte tomter for boligbygging viktig for et velfungerende boligmarked og for at boligbyggerne skal kunne forsyne markedet etter behov.

Tajik viser til at så mange som hver fjerde bolig i enkelte bydeler i Oslo er sekundærbolig. Kilden er Skatteetatens ligningstall, hvor eieren av en bolig vedkommende ikke selv er bostedsregistrert, er definert som en sekundærbolig. Andelen av sekundærboliger er særlig høy i sentrale strøk, eksempelvis indre by i Oslo. Det bør ikke overraske at det finnes mange sekundærboliger i sentrale strøk. Det er gjerne her leietakere ønsker å bosette seg, enten det er studenter eller pendlere. En høy andel utleieboliger i sentrale områder er ikke annet enn et uttrykk for folks behov for boliger til utleie nettopp her, fremfor mindre sentrale områder.

Skal vi diskutere politiske løsninger på utfordringene på boligmarkedet må kartet stemme med terrenget. Det er ikke investorene eller andel utleieboliger som er problemet i det norske boligmarkedet. Det er snarere at politikerne, både nasjonalt og lokalt, gjennom tiår verken har forstått eller tatt på alvor hvordan man planlegger infrastruktur og boligbygging med en sterkt voksende befolkning.

Dette innlegget sto på trykk i VG 10. august 2016.