I påsken kunne H-Frp-regjeringen feire et halvt år i regjeringskontorene.

Drøye seks måneder er gått siden den 16. oktober 2013, da åtte år med rødgrønt samarbeidet ble byttet ut med fire år med blåblått kompaniskap.

Forventningene til Erna Solbergs regjering var og er mildt sagt store, for den rødgrønne regjeringen ble stadig mer innadvendt og lite beslutningsdyktig.

Stoltenbergs staur
Beslutningene i Stoltenberg II ble tatt i lukkede rom – det berømte møterom tre, hvor statsråd Scjhøtt-Pedersen (Ap) organiserte hestehandler mellom Ap, Sp og Sv.

Regjeringen ble svært topptung som følge av de heller store politiske avstandene mellom partiene.

Boligpolitikk, som i kjølvannet av finanskrisen ble et hett tema, ble hestehandlet fra Arbeiderpartiet til Senterpartiet.

Boligminister Liv Signe Navarsete gjorde seg sjeldent upopulær i bolig- og eiendomsbransjen, mens Finanstilsynet med sine innstramninger i egenkapitalkravet fikk både opposisjonen på Stortinget, ungdomspartier og ungdom over hele landet på nakken.

Med et slikt boligpolitisk nullpunkt ble den borgerlige regjeringen ønsket velkommen av mange i bolig- og eiendomsbransjen.

Sundvolden-plattformen
Erna Solberg (H) og Siv Jensens (Frp) første nyvinning var en regjeringsplattform og ikke en regjeringserklæring. Det var trolig et klokt valg for en plattform er mindre forpliktende.

I Soria Moria-erklæringene hadde Jens Stoltenberg gitt en lang rekke lovnader de ikke holdt. I boligpolitikken lovet de for eksempel å holde boligbyggingen i tritt med befolkningsveksten. Det klarte de ikke å oppfylle.

Plattform til tross. Erna Solberg ambisjoner fra Sundvolden er også store.

Overordnet boligpolitiske mål
For boligpolitikkens del er målene klare.

Her er de overordente boligpolitiske målene fra plattformen:

– Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Regjeringen vil ha som mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig. Det er fortsatt mange som møter store barrierer i boligmarkedet. Det er derfor en offentlig oppgave å føre en offensiv sosial boligpolitikk.

og

– Befolkningen i Norge øker raskt, særlig i de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover. Regjeringen vil gjøre det lettere for kommunene å åpne opp for økt boligbygging og vil gjøre det lettere for utbyggerne å bygge i takt med behovet. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig forsinke eller fordyre boligbygging. Regjeringen vil sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven. Regjeringen vil dessuten forenkle de tekniske byggeforskriftene i samarbeid med byggebransjen. Statlige myndigheters adgang til å fremme innsigelser som virker hemmende på boligregulering og lokal handlefrihet skal begrenses og innsigelsene samordnes bedre.

Har de levert?
Regjeringens overordnete mål er å opprettholde eierlinjen i det norske boligmarkedet.

Den eneste muligheten for å opprettholde eierlinjen er tilstrekkelig boligbygging, lavere byggekostnader og mer effektive planprosesser.

Her har regjeringen en kinkig utfordring, for ikke siden midten av 90-tallet har det vært samsvar mellom konjunkturene og boligbygging.

Årsaken er flaskehalsene ved å faktisk få satt spaden i jorda. Boligbygging er som regel på etterskudd etter behovet.

Derfor er forenkling av regelverket for boligbygging essensielt.

Men regjeringen er godt i gang med å levere politikk på begge disse punktene.

Startlånsordningen er blitt strammet inn og gjort mer målrettet, selv om det er for tidlig å si om hvordan endringene virker.

Den berømte rullestolsirkelen i nye boliger ble allerede i januar endret fra 1,5 meter til 1,2 meter, og regjeringen har satt igang et stort arbeid med forenkling og digitalisering av byggsaksprosesser. Før sommeren skal regjeringen presentere en større pakke med forenklinger av Plan- og bygningsloven for Stortinget.

Dessuten ble det i statsbudsjettet for 2014 bevilget penger til to viktig digitaliseringsprosjekter, henholdsvis ByggNett og elektronisk tinglysning. Direktorat for byggkvalitet er trege med å sette i gang førstnevnte, mens Statens Kartverk er i full gang med en løsning for elektronisk tinglysning.

Les for øvrig statssekretær Per Willy Amundsen (Frp) sine ambisjoner om forenkling og fornyelse av Plan- og bygningsloven her.

Konkrete lovnader
Utover de to overordnete målsetningene har regjeringen lovet følgende boligpolitiske kulepunkter i regjeringensplattformen.

– Forenkle kravene til utleieboliger.

Hva har skjedd: Høyres boligpolitiske talsmann Mudassar Kapur frontet i januar at partiet vil lempe på kravene til utleieboliger.

– Bygge ut flere studentboliger og forenkle regelverket slik at det blir enklere å samarbeide med private.

Hva har skjedd: Den rødgrønne regjeringen økte i sitt forslag til statsbudsjett for 2014  bevilgningene til studentboliger med 110 millioner. Det ble videreført av den nye kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen (H). Det er foreløpig ikke gjort endringer på regelverket for bygging av studentboliger.

– Fjerne boplikten.

Hva har skjedd: Landbrukspolitikk er blitt en av regjeringens vanskeligste saker. Venstre og Krf har foreløpig vist seg lite villig til store reformer av landbrukspolitikken, men det er mulig landbruksminister Sylvia Listhaug kan få støtte i Stortinget av Arbeiderpartiet til å liberalisere boplikt og priskontroll på landbrukseiendommer. Foreløpig er det ikke lagt frem forslag i Stortinget om lovendring for boplikt og priskontroll.

– Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.

Hva har skjedd: Dette punktet er vanskelig å måle på så kort tid, da byggeprosjekter tar lang tid, men regjeringen har økt bevilgningene til samferdsel i statsbudsjettet for 2014. Dessuten har kommunalminister Jan Tore Sanner skrevet brev til fylkesmennene, og bedt dem legge seg mindre oppi lokale prioriteringer i arealsaker. Det kan stimulere til bedre arealutnyttelse og færre arealkonflikter.

– Sørge for en god og fleksibel bostøtteordning.

Hva har skjedd: Statsråd Jan Tore Sanner varslet i mars innstramminger i startlånsordningen etter en kraftig økning i kommunenes bruk av ordningen.

– Praktisere egenkapitalkravet på en fleksibel måte slik at det hensyntar boligkjøpers betalingsevne.

Hva har skjedd: På vår årlige fagdag 5. februar presenterte finansminister Siv Jensenløsningen på disputten mellom Finanstilsynet og regjeringen om egenkapitalkravet. Hun oppfordret bankene til å  praktisere egenkapitalkravet fleksibelt og gjennomføre skjønnsmessige vurderinger ved utlån til bolig, spesielt til førstegangskjøpere. Norges Banks utlånsundersøkelse for første kvartal bekreftet høyere utlån til bolig i første kvartal. Trolig har Jensens brev hatt effekt.

– Styrke BSU-ordningen slik at flere unge kan få råd til å kjøpe bolig.

Hva har skjedd: I tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014 økte den borgerlige regjeringen BSU-grensene.

– Redusere næringslivets kostnader ved å etterleve myndighetspålagte rapporteringskrav med 25 prosent sammenlignet med kostnadene i 2011.

Hva har skjedd: Tallkravet er vanskelig å ettergå etter så kort tid, men regjeringen med digitaliserings-statsekretær Paul Chaffey og superstatsråd Jan Tore Sanner har satt i gang omfattende digitaliserings- og forenklingsprosjekter for offentlig sektor. For eiendommeglingsbransjen vil spesielt forenkling og digitalisering av byggesaksprosesser og implementering av elektronisk tinglysning bidra til å redusere kostnader.

– Regjeringen vil skape en enklere hverdag for folk flest gjennom forenkling av lover og regler og fjerning av unødvendige og særnorske forbud og påbud.

Hva har skjedd: Dette er et punkt som angår både større og mindre forbud og påbud, både for private og bedrifter. I eiendomeglingsbransjen er det en rekke tidsstyver som skyldes offentlige påbud. Disse har Eiendom Norge spilt inn til regjeringen. De er foreløpig ikke endret.

– Gjennomgå strukturen i departementene og direktoratene med sikte på å forenkle og avbyråkratisere.

Hva har skjedd: Vi har fått en sterk boligminister i Jan Tore Sanner med overføringen av Planavdelingen fra Miljøverndepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Selv har vi i Eiendom Norge spilt inn til regjeringen at boliglovgivningen bør samles i kommunal- og Finansdepartementet. I dag er lovgivningen fragmentert mellom kommunal, finans, Barne, familie- og likstillingdepartementet og Justisdepartementet.

– Sette klarere grenser for forvaltningens adgang til å treffe skjønnsmessige vedtak.

Hva har skjedd: Dette er en stor problemstilling, men innenfor boligområdet er som nevnt fylkesmannen og statlige innsigelsesmyndigheter overfor kommunene blitt strammet inn.

– Arbeide for innføring av et felles system for innlogging for alle offentlige tjenester.

Hva har skjedd: Dette er et stort, for ikke si enormt prosjekt, som vi omfatte mange deler av befolkningens kommunikasjon med det offentlig, deriblant eiendomssaker. Vi er ikke kjent med at prosjektet er igangsatt.

– Åpne for forpliktende avtaler mellom stat og kommune om boligbygging og bygging av infrastruktur som en del av by-pakkene.

Hva har skjedd: Dette er et svært viktig punkt for bedre utnyttelse av samferdselsinvesteringer. Vi er ikke kjent med at det foreløpig er inngått noen forpliktende avtaler mellom stat og kommuner, men samferdselsmidlene er blitt vridd mot byregionene hvor behovene er størst.

Oppsummering
Etter seks måneder i regjeringenskontorene er Solberg-regjeringen godt i gang med å levere lovandene fra Sundvolden-plattformen. Som Erna Solberg selv har påpekt, så blir det ikke revolusjon over natten, men en rekke vedtak er fattet og man må la disse virke før vi ser om de har den ønskede effekt.

Det som foreløpig er ser ut til å ha effekt, til tross for at mange ikke mente det ville ha det, er endringen av egenkapitalkravet. Det fikk vi bekreftet sist uke med Norges Banks utlånsundersøkelse for 1. kvartal.

Regjeringens første virkelig prøvelse kommer først i oktober, da de skal legge frem sitt første statsbudsjett. I løpet av høsten vil vi dessuten trolig også se virkninger av vedtakene de fattet første halvår.

Så langt har regjeringen levert som lovet på en rekke boligpolitiske saker fra plattformen, men regjeringen bør være bekymret for det kraftige fallet i boligbyggingen i høst og i årets første måneder.

Regjeringen må strekke seg langt etter å tilrettelegge for at boligbyggingen skjer i takt med befolkningsveksten. Hvis ikke, vil de ikke klare å oppfylle det overordnete målet om å opprettholde den norske boligmodellen.