Dette ble presentert den 15 oktober 2015 på høringen i Finanskomiteen på Stortinget om statsbudjsettet 2016.

Boligpriser er politikk.

Innretningen av skattesystemet, regulering av kreditt, penge- og finanspolitikk, plan- og byggesaksprosesser, kommunegrenser og samferdsel har en innvirkning på boligprisene.

Dette finnes det flere eksempler på:

Avdempingen i det norske boligmarkedet i 2013 skyldtes primært Finanstilsynets skjerpete egenkapitalkrav og de internasjonale kravene til kapitalbuffer hos bankene. Og i en fersk undersøkelse fra NIBR dokumenteres det at startlånsordningen før omleggingen i 2014 bidro til høyere boligpriser og ikke flere boliger.

Politikk kan ha både tilsiktede og utilsiktede virkninger på boligprisene.

Konjunktursituasjonen er selvsagt vesentlig, og arbeidsmarkedet er kanskje den viktigste variabelen for boligmarkedet. Det ser vi nå i boligmarkedet på Sør-Vestlandet som er blitt svekket i takt med økende arbeidsledighet. Derfor er det positivt at regjeringen nå benytter de svakere utsiktene for norsk økonomi til å senke det generelle skattenivået.

Skattereformen vil sammen med et generelt ekspansivt budsjett trolig være effektiv motkonjunkturpolitikk. Det er klokt å benytte de dårligere tidene til å gjennomføre fornuftige investeringer i en helhetlig transportplanlegging, noe som også er vesentlig for å skape velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Likningsverdi sekundærboliger

Regjeringen fortsetter å heve likningsverdien på sekundærboliger og næringseiendom fra 70 til 80 prosent.

Dette gjør det mindre attraktivt å investere i bolig for utleie og næringseiendom. Som ved de tidligere justeringene frykter vi at dette kan dempe investeringslysten i bolig for utleie, samt bidra til økte utleiepriser. Den enes sekundærbolig er den andres primærbolig, og utleier vil naturligvis forsøkte å skyve sine økte kostnader over på leietager. Boliginvestorene har en viktig rolle i nybyggmarkedet ved at de bidrar med kapital ved å kjøpe boliger under bygging. Nye boligprosjekter blir da igangsatt raskere og at boligmassen øker fortere enn det vil gjort uten investorene.

Husbanken

Det bygges flere boliger enn på lang tid, og tilgangen på kreditt god. Vi støtter derfor å redusere Husbankens rammer med to milliarder. Det er viktig at Husbanken og offentlig kreditt kun er et supplement og ikke en konkurrent til privat kreditt. Samtidig er det viktig at myndighetene følger utviklingen tett. Kreditt fra Husbanken kan under gitte forutsetninger være viktig for å opprettholde boligbyggingen på et stabilt nivå.

Primærboligen

Det er positivt at regjeringen fortsetter å skjerme primærboligen for beskatning. Lav boligbeskatning har tjent oss godt, og skapt den norske boligmodellen, hvor 8 av 10 til enhver tid eier egen sin bolig.

Med forslaget om å senke personbeskatning og redusere rentefradrag for gjeldsrenter, vil det svekke fordelen av å eie egen bolig. Med dagens lave rentenivå vil dette i dag ha liten betydning. Isolert sett kan et redusert rentefradrag bidra til svakere boligpriser. Men selv om det kan utløse en hardere nedtur i boligmarkedet, mener vi forslaget er positivt.

Imidlertid er de viktigste tiltakene for et mer velfungerende boligmarked å stimulere tilbudssiden. Derfor støtter vi forslaget om økte bevilgninger til studentboliger.

Mangler

Men budsjettet har også mangler slik vi ser det.

Scheel-utvalget anbefalte endring i likningsverdsettelse av fritidsboliger. Dagens fastsettelse av likningsverdier av fritidsboliger er vilkårlig, og en svakhet ved skattesystemet. Fritidseiendommer med svært høy markedsverdi kan ha meget lav likningsverdi.

De siste årene har mange boliger blitt kjøpt for å brukes som nettopp fritidsboliger. Når mange av boligkjøperne har kjøpt disse eiendommene som sekundærboliger til eget bruk, illustrerer det at forskjellene mellom fritidsboliger og sekundærboliger utvaskes. Bortsett fra i skattesystemet.

Dokumentavgift

Scheel-utvalget beskriver også dokumentavgiften på 2,5 prosent ved omsetning av fast eiendom som en flytteskatt som kan gi lavere mobilitet i arbeidslivet og foreslår den fjernet. Vi støtter dette forslaget og mener fjerning av avgiften også er et viktig grep for å redusere belastningen for husholdninger i krevende livsfaser, samt gjøre det enklere for unge å komme inn i boligmarkedet.

Utleie

Utleiemarkedet er norsk boligpolitikks glemte kapitel. Norge trenger en boligsektor som tar hensyn til at folk lever ulike liv og har ulike behov. I mange livssituasjoner er å leie en bolig helt naturlig, svært aktuell problemstilling når vi i dag ser de store flyktningestrømmene.

Dagens utleiemarked er kjennetegnet av mindre ikke-profesjonelle utleiere og fravær av store, langsiktige og industrielle aktører. Ifølge forskning fra NOVA så skaper dagens skattesystem negative mekanismer i leiemarkedet, det reduserer antall utleieboliger og øker leieprisene, samt forhindrer profesjonelle og langsiktig aktører fra å investere i utleieboliger.

En løsning er å harmonisere avskrivningsreglene i skattesystemet, som vil gi sårt tiltrengt kapital fra annen eiendom til boligutleie og gi Norge flere leieboliger.

Øvrige boligpolitiske budsjettposter:

Eiendom Norge støtter den foreslåtte økningen i det totale sparebeløpet i BSU ordningen. Dette er regjeringens eneste politiske virkemiddel for å avhjelpe unge i boligmarkedet, som er viktigere enn før med stigende boligpriser og skjerpet egenkapitalkrav.

Eiendom Norge støtter forslaget til skattefradrag for ENØK-tiltak i private boliger og mener det er et positivt tiltak for å oppgradere boligmassen. Vi har imidlertid registrert kritikken som er kommet om at forslaget ikke forbedrer den eksisterende ordningen. Det er viktig å gjøre kraftfulle tiltak for at dette skal ha en vesentlig miljømessig virkning.

Oppsummert: Vi mener forslaget til statsbudsjett for 2016 er fornuftig tatt i betraktning den økonomisk situasjonen, men vi savner fjerning av dokumentavgiften.