Denne uken har Venstres Guri Melby agiterte i en rekke medier for sin dissens i forslaget til Venstres politiske program for perioden 2017-21, som skal behandles lørdag 1. april på Venstres landsmøte. Melby mener Norge må redusere de skattemessige fordelene knyttet til å eie egen bolig og øke likningsverdien på primærbolig til 100 prosent. Dette skal angivelig bidra til å dempe prisveksten i boligmarkedet.

Ikke bare er det oppsiktsvekkende at en liberal politiker ønsker å gripe inn i den frie prisdannelsen i et marked; det er også oppsiktsvekkende siden forslaget trolig vil hemme boligbyggingen, bidra til økt prisvekst og gjøre det vanskeligere for fremtidig generasjoner å ta del i velferdsgode nummer en i Norge, nemlig egen bolig.

Siden andre verdenskrig har det vært et tverrpolitisk mål at nordmenn skal eie sin egen bolig, og dette har skapt den norske boligmodellen slik vi kjenner den i dag. Modellen er en suksesshistorie: I løpet av livet eier 98 % av alle nordmenn sin egen bolig, og 8 av 10 nordmenn eier sin egen bolig til enhver tid.

Det er i dag kun SV som skiller lag fra de etablerte partiene om dette målet. Får Melby med seg partiets tillitsvalgte kan SV få følge av Venstre i å bryte med den brede konsensusen i norsk boligpolitikk.

Den høye andelen selveiere i Norge er unik både globalt og i skandinavisk målestokk. Verken Sverige eller Danmark har en like høy andel av selveiere, og dette har særnorske historiske årsaker. Allerede i 1920 var over 50 % av norske husstander selveiere. Denne linjen ble videreført da det første norske boligkooperativet, OBOS, ble etablert i 1929. OBOS skilte seg fra boligkooperativer i andre land, da medlemmene skulle ikke leie boligen fra boligkooperativet. De skulle eie den selv som en andel i et borettslag.

Selveiermodellen har store positive effekter både for den enkelte og samfunnet.

Høsten 2015 estimerte Eiendomsverdi AS, som lager Eiendom Norge boligprisstatistikk, den norske boligmassen til å være verdt om lag 7000 milliarder med en gjeldsgrad på 40 prosent. Den norske befolkningens boligformue er med andre ord solid, og den har økt mye siden den gang. Forskning viser at befolkningen i land med en høy andel boligeiere har høyere snittformue enn land med en lav andel boligeiere. Eksempelvis har tyskere lavere formue enn mange andre europeiske land fordi å eie egen bolig er uvanlig. Å eie egen bolig er en kilde til velferd. Det er også grunn til tro at flere nordmenn vil lene seg mot boligformue i årene som kommer på grunn av økt levealder og lavere pensjoner. Trolig vil å realisere boligformue både bli vanligere og også tvingende nødvendig for fremtidens pensjonister.

Ikke har bare å eie egen bolig positiv effekt på folks sparing. Fersk forskning viser at det også har positiv innvirkning på deltagelse i arbeidslivet og boligeierens produktivitet. En studie av en omfattende privatisering av kommunale boliger i Sverige, hvor leietagere fikk kjøpe kommunale boliger, viste at de som kjøpte ikke bare økte sin sparing. Flere tok også steget ut i arbeidslivet, og de som allerede var i arbeidslivet økte arbeidsinnsatsen sin i antall timeverk. De som forble leietakere av kommunale boliger endret ikke sin adferd i arbeidsmarkedet.

De positive effektene av selveiermodellen i boligmarkedet kan ikke undervurderes.

Det er derfor forstemmende at Melby ikke har satt seg bedre inn fordelene med skattesubsidiering av boligeiere gjennom lav formuesbeskatning av primærboligen. Trolig vil hennes forslag gjøre det mer krevende for boligbyggere å bygge nye boliger og fremtidige generasjoner å kjøpe egen bolig. Økt boligbeskatning vil eksempelvis bidra til at færre kan kjøpe boliger i nye boligprosjekter, som igjen vil medføre lavere boligbygging. Det er godt dokumenterte (av blant andre professor Albert Saiz som gjestet Eiendom Norge konferansen siste uke) en nær sammenheng mellom boligbygging og prisdannelsen i boligmarkedet. Derfor vil trolig Melbys forslag bidra ytterligere prisvekst i det norske boligmarkedet, ikke det motsatte.

Det er et boligpolitisk bomskudd.