Jeg holdt dette innlegget for Stortingets Finanskomite til høringen om revidert nasjonalbudsjett den 20. mai:

De senere årene blitt viet mye oppmerksomhet til utviklingen på det norske boligmarkedet. Mange har uttrykt bekymring for den norske boligprisveksten etter finanskrisen.

I Norge har boligprisene steget, i motsetning til de fleste andre land i Europa.

Men:

Veksten har vært mer moderat enn det overskriftene bærer preg av. I løpet av de siste 7 årene har boligprisene steget med 32 %, noe som er litt over gjennomsnittlig lønnsvekst i samfunnet i samme periode.

Likevel er det grunn til å følge boligmarkedets utvikling tett. Boligprisene har sammenheng med gjeldsveksten hos husholdningene, og er viktige indikatorer for å forstå sårbarheten i norsk økonomi.

Fundamentale forhold i norsk økonomi
Det er fundamentale forhold i norsk økonomi som forklarer utviklingen i det norske boligmarkedet.

Norsk økonomi er i en unik posisjon som råvare-eksportør og importør av rimelige konsumvarer og arbeidskraft. Dessuten tjener norske låntakere godt på krisen i euro-området gjennom lave renter. Denne sjeldne kombinasjonen av vekst i økonomien og lave renter vil ikke vare, og norsk økonomi må tåle enten lavere vekst eller høyere renter.

Vi i Eiendom Norger mener derfor det er grunn til å være varsomme overfor en for sterk gjeldsoppbygning i norske husholdninger. Samtidig er det viktig å være bevisst på forholdet mellom boligprisvekst og boligbygging.

Selv om mye av gjeldsoppbygningen vi har sett hos norske husholdninger de siste årene skyldes at de gruppen 55+ i større grad enn før låner opp sine boliger, så er gjeldsveksten på et rekordhøyt nivå. Det er tendens til at de med nedbetalte boliger i større grad enn før lånefinansierer deler av sitt forbruk. Dessuten får mange unge hjelp hjemmefra for å komme seg inn på boligmarkedet med «familiebanken» – foreldrenes boligformue. Dette er to av hovedgrunnene til en økning i låneopptaket til gruppen 55+.

Det viktig at den finansielle stabiliteten i norsk økonomi er tilfredsstillende.

Tilbud og etterspørsel
Boligmarkedet er som alle andre markeder avhengig av forholdet mellom tilbud og etterspørsel.

Men den «naturlige» dynamikken i boligmarkedet er annerledes enn i andre markeder.

Markedet kjennetegnes av rask tilpasning på etterspørselssiden og treg tilpasning på tilbudssiden. Mens folk ønsker, behov og økonomiske handlingsrom kan endre seg raskt, tar byggingen av nye boliger lang tid.

Kurven for boligbygging har i etterkrigstiden vist seg å være svært volatil. Bygg- og anleggsbransjen er blant dem som merker konjunkturene først. I kjølvannet av finanskrisen sank boligbygging i Norge dramatisk, selv om boligbehovet og befolkningsveksten fremdeles var og er til stede.

Kredittsituasjonen påvirker også i stor grad utviklingen i boligmarkedet. Prisnedgangen vi opplevde i 2013 var trolig i stor grad et resultat av innstramning i utlån til boliglån i norske banker på grunn av bankenes økte kapitalkrav, samt Finanstilsynets egenkapitalkrav.

Igangsettingstallene for nyboligmarkedet fra Boligprodusentenes Forening og SSB er for 2013 og første kvartal 2014 er i så måte alarmerende. Selv om antall igangsettinger har tatt seg noe opp i det siste, er differansen mellom boligbehovet og igangsettingstillatelser mange tusen boliger. Spesielt der behovene er store, er også differansen størst, det vil si i de store byene Oslo/Akershus, Bergen og Trondheim.

Er boligbyggingen tilstrekkelig, vil det reflekteres i boligprisene. For lav boligbygging i pressområder vil bety økt prisstigning, som igjen kan true den finansielle stabiliteten i økonomien.

De sterke svingningene i boligbyggingen og den lave igangsettingen av nye boliger er bekymringsfullt.

Vi mener derfor myndighetene må se sine virkemidler i sammenheng og legge til rette for stabil boligbygging.

Det er et faktum at det ikke siden 1995 har vært sammenheng mellom boligbygging og økonomiske konjunkturer. Hovedårsakene til dette er at boligbygging er gjennomregulert med en rekke flaskehalser fra et prosjekt blir kjøpt for utvikling og solgt til forbruker. At slike prosesser gjerne tar opp til ti år illustrerer behovet og nødvendigheten av forenklinger.

Dessuten må storting og regjering se sine virkemidler i sammenheng utover fordeling av saksansvar mellom komiteer, departementer og statsråder.

Statsbudsjettet 2014
Overordnet opplever vi i Eiendom Norge at budsjettene fra H-Frp-regjeringen i større grad har et fokus på viktige boligpolitiske saker. Det er positivt selvom vi har betydelig større forventninger til statsbudsjettet 2015.

Studentboliger
Den rødgrønne regjeringen økte i sitt forslag til statsbudsjett for 2014  bevilgningene til studentboliger med 110 millioner. Det ble beholdt av H-Frp-regjeringen.

I revidert er det ikke forslått endringer. I valgkampen frontet regjeringspartiene og støttepartiene seg til å øke bevilgningene til  studentboliger. VI har forventninger at disse valgløftene blir overholdt.

Bygging av studentboliger er ikke bare et viktig tiltak for å avhjelpe studenter. Det bidrar også til å dempe prisene i utleiemarkedet og for de billigste småleilighetene i de største byene. Dette har prisdempende ringvirkninger i hele boligmarkedet.

Utleieboliger
I revidert statsbudsjet er  det foreslått ytterligere 100 millioner til utleieboliger, som regjeringen mener vil gi 400 nye boliger for denne gruppen. Dette er et positivt tiltak.

Husbanken
I statsbudsjettet 2014 ble det vedtatt en bevilling til Husbanken på 20 milliarder kroner. I revidert er det ikke foreslått økning i rammene.

Vi mener det er på høy tid å diskutere hva som skal være Husbankens rolle i det norske boligmarkedet. En for dominerende stat som kredittgiver i boligmarkedet er ikke sunt.

Vi mener likevel at regjeringen og Stortinget bør vurdere å øke bevillingene senere i år, hvis Husbanken går tom for midler og boligbyggingen av den grunn stopper opp. I et lengre perspektiv er vi kritisk til for sterk økning i budsjettene til Husbanken. Det gjør staten stadig mer dominerende i boligmarkedet – og markedet stadig mer sårbart.

BSU
Eiendom Norge er opptatt av at statlige midler skal være målrettede. Vi har støttet heving av BSU grensen opp til nivået som ble vedtatt i statsbudsjettet 2014. Vi mener det er viktig å evaluere effekten og bruken av BSU før nivåene økes ytterligere, og mener det er bra at ikke regjeringen foreslår ytterligere løft i nivåene i revidert statsbudsjett.

Digitaliseringsprosjekter
I statsbudsjettet ble det vedtatt en bevilling til Statens Kartverk på 24 millioner kroner for utviklingen av elektronisk tinglysing. I revidert er det foreslått ytterligere økning i rammene på kr. 10 millioner.

Elektronisk tinglysing har i mange år vært en av Eiendom Norge sine viktigste saker. Den fremtidige løsningen vil gi årlige besparelser i 100 millioners klassen for staten, kommunene, næringslivet og norske borgere, og en slik teknisk løsning er langt på vei på overtid. Vi gir vår fulle støtte til den økte bevilgningen.

Regjeringen bør også få fortgang i utvikling av digitale kommunale bygge- og arkivmapper og digital saksbehandling av plan- og byggesaker (ByggNett/ByggLett). Slike løsninger er et forsømt kapittel, og er noe vi forventer blir prioritert vesentlig mer i kommende statsbudsjetter.

Beskatning av bolig
I statsbudsjettet videreførte ny regjering forslaget fra forrige regjering om økt beskatning av sekundærbolig. En slik økning i beskatning av sekundærbolig som har skjedd gradvis over flere år reduserer attraktiviteten i å investere i bolig[er].

Eiendom Norge er skeptisk til denne systematisk økte beskatningen, da vi er redd for at det går ut over nyboligmarkedet og utleiemarkedet.

I nyboligmarkedet påtar investorene seg en viktig tidligrisiko i boligprosjektene, noe som er avgjørende for å oppnå nok salg i boligprosjektene til å få igangsatt byggingen. Denne viktige funksjonen er på vei underkommunisert blant norske politikere i debatten om boligbeskatning.

Utleiemarkedet er et glemt kapittel i boligpolitikken. Et godt fungerende utleiemarked er viktig, det er ikke alltid det er riktig eller mulig for alle å eie egen bolig gjennom et livsløp. (I løpet av livet eier 98 prosent av alle nordmenn sin egen bolig.] Hvis vi reduserer antall boliginvestorer vil man sitte igjen med for få utleieboliger, som igjen vil gi press i leieprisene.

VI er derfor avhengig av et godt fungerende investormarked i boligmarkedet.

Dokumentavgift
Vi er skuffet over at regjeringen ikke har prioritert å fjerne en av de mest forhatte avgiftene vi har – dokumentavgiften.

Dokumentavgiften ble i sin tid vedtatt om en midlertidig avgift og har ingen funksjon. Det vil si at dokumentavgiften ikke finansierer  konkrete arbeidsoppgaver i det offentlige, noe som er årsaken til at avgiften går under navnet «flytteskatten».

Eiendom Norge ønsker, som de aller fleste i Norge, at dokumentavgiften fjernes. Subsidiært foreslår vi å Innføre et bunnfradrag for beregningsgrunnlaget på for eksempel 15 G. Dette vil være en betydelig besparelse for de rimeligste boligene, og vil være en umiddelbar lettelse for de yngste boligkjøperne.

Oppsummering
Endringer i revidert budsjett er små, men likefullt positive for boligsektoren.

VI har likevel forventinger til at regjeringen og Stortinget la boligpolitikk gjennomsyre de kommende statsbudsjetter og regjeringen og Stortinget ser ulike politikkområder for boligmarkedet i sammenheng.

Boligpolitikk er sektorovergripende.