Boligmarkedet fungerer
Den norske boligmodellen bidrar til integrering, ikke segregering.
Høyskolelektor Erling Dokk Holm ved Høyskolen Christiania hevder i et innlegg i Morgenbladet 10. juni at det deregulerte norske boligmarkedet skaper segregering.
Dette er en karakteristikk av det norske boligmarkedet det er vanskelig å finne belegg for. For den norske boligmodellen er en suksess på flere måter, og langt mer vellykket enn eksempelvis den svenske boligmodellen med et større innslag av offentlig innblanding. Norge har ingen boligområder med en så sterk opphopning av sosiale problemer, som man finner i Sverige og i flere europeiske land.
På begynnelsen av 1980-tallet deregulerte Norge bolig- og kredittmarkedet. I ettertid er det bred enighet om at dette var nødvendig, men at dereguleringene kom i gal rekkefølge. Man skulle lagt om organiseringen av pengepolitikken og skattesystemet først, så deregulert bolig- og kredittmarkedet. Dette bidro til å forsterke nedturen fra 1987 til 1992 ifølge forfatterne av Finansdepartementets historie.
Til tross for krisen i norsk økonomi fra 1987-1992, må det norske boligmarkedet sies å være særs vellykket. Så godt som alle nordmenn vil i løpet av livet eie sin egen bolig. Eierlinjen har flere positive bieffekter. En effekt er en høy boligstandard som er godt vedlikeholdt. En annen er at innvandrere har blitt integrert i det norske samfunnet gjennom å eie egen bolig. Det har bidratt til integrering i det norske samfunnet, og gjort at vi har unngått den segregering av innvandrere i samfunnet som vi blant annet har sett i Sverige.
