Den nye lederen av Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, er en modig mann.

I sin samtalebok med Jonas Bals tar Ap-lederen til ordet for økt beskatning av eiendom.

De skriver:

«All toneangivende fagkunnskap argumenterer for at vi burde vri skattlegging mer i retning av fast eiendom. Det vil måtte gjøres med en tilpasset grad av bunnfradrag og andre skjerminger som sikrer hensynet til mennesker med vanlig bolig, og det vil måtte sikre at de med mest betaler mer».

Dette er nye takter fra Arbeiderpartiet.

Elefanten i rommet
Tidligere var boligbeskatningen som oppfordrer folk til å spare i eiendom en elefant i rommet i de etablerte politiske miljøene. Få våget å debattere fradragsretten for gjeldsrenter og den lave formuesbeskatningen av eiendom.

De som tok debatten kunne bli møtt med sterke reaksjoner.

Tidligere boligpolitisk talsmann fra Høyre Michael Tetzschner karakteriserte et slikt grep for et politisk selvmord, da Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn hevdet at:

– Det er jo dette som er elefanten i rommet. Man må faktisk se at reglene om skattefradrag for renter er en massiv usolidarisk overføring av penger fra de som står utenfor boligmarkedet til de som allerede er i boligmarkedet. Både IMF og OECD advarer mot at 40 milliarder kroner i skattesubsidier som dette utgjør, bidrar til å blåse opp det mange tror er en boligboble.

Da Civitas Villemann Vinje høsten 2011 lanserte sitt forslag til skattereform med en reduksjon av rentefradraget og en justering av formuesberegningen av eiendom for å styrke bærekraften i økonomien, svarte E24-redaktør Per Valebrokk: «Dette har ikke en snøballs sjanse i helvete for å bli vedtatt.»

Det har vært en utbredt oppfatning at en regjering som rører boligbeskatningen vil tape neste valg. Derfor er det dristig at Støre nå våger å snakke om elefanten i rommet.

Innstramninger
Det er gunstig å plassere penger i eiendom i Norge på grunn av lav formuesbeskatning og fradragsrett for gjeldsrenter.

Med det er ikke så gunstig som mange skal ha det til.

De senere årene har innstramminger gjort det mindre attraktivt å investere i eiendom. I 2010 la den rødgrønne regjeringen om systemet for beregning av likningsverdi, og alle boligeiere måtte sende inn opplysninger om boligen i selvangivelsen.

I statsbudsjettet for 2012 og 2013 økte de rødgrønne likningsverdien både på primærbolig og sekundærbolig (næringseiendom og fritidseiendom). Særlig det siste har gjort det noe mindre attraktivt å investere i eiendom, spesielt utleieboliger.

På sikt kan dette bidra til et mindre velfungerende utleiemarked.

Utleiemarkedet er i dag et glemt kapittel i boligpolitikken. Når 30 % av leilighetene i Oslo sentrum leies ut, viser det hvor viktig det er at utleiere finner det attraktivt. Økt beskatning vil gi færre boliginvestorer, som igjen vil presse leieprisene opp.

Sannheten er at eiendom er attraktivt som investeringsobjekt, men ikke så attraktiv som mange skal ha det til sammenlignet med andre formuesobjekter.

Boligbygging og kapital
Innstramninger av boligbeskatningen vil ikke bare ramme utleiemarkedet. Det vil også gå ut over boligbyggingen, og volatil byggetakt er ikke positivt. Vi trenger alle de boligene vi klarer å bygge.

Boligbygging er svært kapitalkrevende. En av grunnene til at vi ikke bygger oss til en boligboble i Norge, er at vi ikke bygger på spekulasjon.

I Norge har vi en sikkerhetsventil mot slikt, da utbyggerne stort sett må selge minst 50 % av et prosjekt før spaden settes i jorda. Dette forhindrer at utbyggerne tar for stor risiko og bygger boliger det ikke er et marked for. I dette regimet har også eiendomsinvestorer, eller hva mange nedsettende kaller eiendomsspekulanter, en rolle. Aktører som kjøper seg inn prosjekter, for så å selge med verdistigning når prosjektet er ferdig, bidrar med sårt tiltrengt kapital til utbyggerne. En kraftig innstramning i skatteregimet vil ramme disse investorene. Det vil i sin tur kunne få betydning for boligbyggingen og igangsetting av nye prosjekter, og et fall i boligbyggingen og store svingninger i byggetakten er ikke positivt for norsk økonomi.

Kommunal eiendomsskatt og flytteskatt
Bærebjelken i dagens eiendomsbeskatning er rentefradraget og beregningen av likningsverdi. Men den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften må også sees som en del av helheten i skattetrykket på eiendom. Etter dagens lovgivning har kommunene anledning til å kreve inn en egen eiendomsskatt. For 341 av Norges 428 kommuner er eiendomsskatten et viktig bidrag til en ofte stram kommuneøkonomi. I 2013 fikk disse kommunene inn nesten 9 milliarder i eiendomsskatt.

I tillegg til den ekstrabeskatningen eiendomsskatt innebærer for mange boligeiere, fritidsboligeiere og næringsdrivende, kommer den forhatte dokumentavgiften på 2,5 % ved kjøp og salg av fast eiendom.

Denne avgiften er en av de merkeligste i Norge – den har sine røtter tilbake til 1600-tallet som en offentlig stempelavgift ved tinglysning. Dagens innretning er derimot en avgift som kun er begrunnet med å skaffe staten inntekter. Og ikke minst: Den bryter med prinsippet om at offentlig tjenester skal utføres til selvkost.

Dessuten er den usosial og å vurdere som en skatt på flytting.  Den rammer hardt de som av ulike grunner må selge eiendommen sin, for eksempel i forbindelse med skilsmisser, dødsfall eller jobbskifte. I tillegg er den urettferdig fordi andelsboliger, som borettslag, ikke er omfattet av avgiften.

I takt med verdiøkningen på den norske boligmassen er avgiften blitt svært lukrativ for staten, og årlig innbringer den nå mellom 7 og 8 milliarder kroner. En avskaffelse av denne avgiften er imidlertid langt på overtid.

Helheten i systemet
Det er prisverdig at Jonas Gahr Støre vil ta debatten om boligbeskatning i Norge. Han må imidlertid se helheten i skattesystemet før han konkluderer. Også kommunal eiendomsskatt og dokumentavgiften er en del av dagens regime, og det er ikke slik at å fjerne den urettferdige dokumentavgiften vil føre til økt prisvekst. Snarere vil det trolig dempe prispresset.

Årlige omsettes eiendommer i Norge for nesten 400 milliarder, og boligformuen er nordmenns viktigste formuesgode når 8 av 10 nordmenn til en hver tid eier sin egen bolig. Dokumentavgiften blir bare en ekstraskatt på toppen av et relativt høyt skatt- og avgiftsregime i Norge. Når nordmenn flest har nesten alle sparepengene sine i bolig, sier det seg selv at staten må fatte velfunderte beslutninger om boligbeskatningen. En mer nyansert boligbeskatning og en harmonisering av likningsverdisettelsen sammenlignet med andre formuesgoder må ikke handle om å dempe en angivelig overdreven boligprisvekst. Snarere må det handle om å legge til rette for et mer rettferdig og bærekraftig skattesystem.

Det er en problemstilling Stortinget, regjeringen og det kommende Scheel-utvalget må ta tak i.

En noe forkortet versjon av denne artikkelen under tittelen «Ned med eiendomsskatten» ble først publisert i Klassekampen 19 september 2014.