Alt eller ingenting om pris
Solforhold, avstand til nærmeste barnehage, størrelse på balkong – mye er viktig for forbrukere på jakt etter et nytt hjem. Det mest sentrale for de fleste er likevel: Hva koster drømmeboligen?
Av Nora Elise Wenneberg, juridisk rådgiver i Forbrukerombudet. Innlegget sto først på trykk i fagbladet Eiendomsmegleren.
Inntil nylig var Finn.no omtrent det eneste stedet hvor boliger ble markedsført. Nå ser vi at flere og flere bruker sosiale medier som Facebook, Instagram og Snapchat når objekter skal presenteres for potensielle kjøpere. Da er det viktig at du som megler husker på at markedsføringsloven og bransjenormen for markedsføring av bolig gjelder for all boligannonsering, uavhengig av flate.
Sier du A, må du også si B og C
Når en bolig markedsføres på Instagram eller Snapchat er bildet i fokus, og tekstplassen er begrenset. Forbrukerombudet ser at meglere flest prioriterer å få sagt noe om beliggenhet, antall kvadratmeter og visningstidspunkt. Mange skriver også hva prisantydningen på boligen er. Spørsmålet er om dette er tilstrekkelig prisinformasjon?
Forbrukerne skal slippe å bruke travle hverdager og verdifull helgetid på visninger der boligene i realiteten ligger utenfor deres budsjett. Det er derfor helt sentralt at megler gir klare og fullstendige prisopplysninger i all markedsføring. Alle kjente kostnader og økonomiske forpliktelser ved kjøpet skal fremgå av prisopplysningene, dette følger av markedsføringsloven og bransjenormen.
Prisantydningen alene gir nemlig ikke svaret på hva drømmeboligen koster. Opplysninger om fellesgjeld og månedlige felleskostnader er helt sentrale for at potensielle kjøpere skal kunne ta et informert valg.
Hovedregelen er enkel: Sier du noe om pris, må du si alt. Du kan velge å ha med prisantydning, men det utløser en plikt til å ha fullstendige prisopplysninger. Du kan også velge å ikke si noe om pris i det hele tatt, og heller fokuserer på boligens fortreffelighet. De som ønsker å vite mer om pris, kan på egnet måte bli sendt til en fullstendig annonse.
Begge deler er lovlig. Det er mellomtingen som er problematisk.
Bolig i sentrum for 2000 kr i måneden?
«Kan du eie en 3-roms leilighet til ca kr 2.000 i mnd?» spurte et utbyggerselskap på Istagram da selskapet markedsførte et nytt leilighetsprosjektet våren 2016. De som valgte å gå inn på nettsiden til prosjektet, fikk vite at dette var nettokostnader. I den lave bokostnaden var det tatt høyde for både potensiell avdragsfrihet og skattefradrag. Utbyggerselskapet hadde også lagt til grunn at potensielle kjøpere ønsket å leie ut et soverom. Forbrukerombudet konkluderte med at markedsføringen var ulovlig.
Særlig i Oslo er det stor etterspørsel og få boliger til salgs. I et hett marked vil denne type markedsføring få det aktuelle prosjektet til å fremstå som svært gunstig for forbrukere på boligjakt. Er målgruppen unge mennesker, som har begrenset erfaring med kjøp av bolig, er det ekstra viktig at den næringsdrivende gir et korrekt og veiledende prisbilde.
Eiendomsmegler kan ikke bruke netto bokostnader i markedsføringen uten å samtidig, og like tydelig, oppgi bruttostørrelsene – altså kostnadene før mulige skattefradrag og andre mulige fradrags- og inntektsposter er trukket fra. Månedlige bokostnader bør ikke presenteres på en mer fremtredende måte enn andre prisopplysninger. Dette følger av bransjenormen, som gir uttrykk for hvordan markedsføringsloven og eiendomsmeglingsloven skal forstås.
Bolig er dyrt, og gjennomsnittsforbrukeren kjøper seg et nytt sted å bo bare et par ganger i livet. Ved å gi fullstendige prisopplysninger – på alle flater – bidrar du som megler til å gjøre boligmarkedet både tryggere og mer oversiktlig for forbrukerne.