Innlegget var først på trykk i DN 21. april 2023.

Den norske boligmodellen, der nesten alle eier egen bolig i løpet av livet og fire av fem gjør det til enhver tid, har vært svært vellykket. Det er underlig at Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) vil modellen til livs. Det man skatter hardere får man selvsagt mindre av.

Nesten alle OECD-land har gunstig boligbeskatning. Det er ikke uten grunn. Boligeierskap har mange fordeler og er et viktig velferdsgode ved siden av arbeid, helse og utdannelse. En av fordelene er mindre ulikhet.

Boligformue er nemlig likere fordelt enn annen finansiell formue. Det bidrar til den lave ulikheten vi har i Norge.

NHO påpeker i sitt høringssvar til skatteutvalgets utredning at skattefavoriseringen av bolig har mange konsekvenser: «For det første innebærer underbeskatningen tapte inntekter for staten». Rent bortsett fra at det er eiendommelig at NHO argumenterer for at skattenivået bør økes er det underlig at NHO ikke berører fordelene ved eierskap. I tillegg til at det har stor velferdsmessig betydning for individet sparer stat og kommune mange penger på boligsosiale tiltak. Selv i de rimeligste bydelene i norske storbyer betaler boligeierne for vedlikehold og oppgradering av egen boligmasse i motsetning til hva som er tilfelle i mange land med en lavere eierrate.

NHOs begrunnelse for skatt på fordelen boligeier har av å bo i egen bolig er absurd. I deres høringssvar til skatteutvalget heter det: «En bolig (eller fritidseiendom) gir eier konsummuligheter, og dermed en form for inntekt, enten boligen brukes av eier selv eller eier mottar kompensasjon (leie) for andres bruk av boligen».

Hvis man skulle følge NHOs meget spesielle logikk burde det også innføres skatt på å lage middag selv eller eie egen bil. Den som lager sin egen middag, får jo en fordel sammenlignet med den som spiser alle middager på restaurant og den som eier egen bil har en fordel sammenlignet med den som leier.

NHO slynger også ut en påstand om at gunstig boligbeskatning fører til overinvestering i bolig på bekostning av næringsvirksomhet. Det NHO unnlater å nevne er at den norske boligmodellen fører til stor næringsaktivitet. Takket være eierlinjen har Norge verdens best vedlikeholdte boligmasse og årlig foretas investeringer på flere titall milliarder i oppgradering av boligmassen. Dette genererer stor aktivitet for norsk næringsliv.

Hvis staten skulle innkassere en femtedel av den norske boligverdien i fordelsbeskatning, slik NHO ønsker, ville investeringene i næringsvirksomhet tvert imot svekkes.

Hvis økt boligskatt til staten hadde ført til at norske boligeiere fikk mer overskuddskapital, er det heller ikke gitt at det ville kommer norsk næringsliv til gode i samme grad som i dag. Norsk økonomi er liten og åpen. Ola og Kari nordmann hadde kanskje brukt deler av pengene på utenlandsferier eller puttet dem i globale aksjefond, slik alle forbrukerøkonomer råder dem til å gjøre.

Hvis økt boligskatt til staten hadde ført til at norske boligeiere fikk mer overskuddskapital, er det heller ikke gitt at det ville kommer norsk næringsliv til gode i samme grad som i dag. Norsk økonomi er liten og åpen. Ola og Kari nordmann hadde kanskje brukt deler av pengene på utenlandsferier eller puttet dem i globale aksjefond, slik alle forbrukerøkonomer råder dem til å gjøre.

Økt boligskatt vil senke boligprisene. Det vil i sin tur redusere boligbyggingen som allerede er krise fordi høye internasjonale priser på trevirke, betong og stål gjør at byggekostnadene er blitt for høye i forhold til boligprisene. Økt boligskatt vil gjøre vondt verre og gjøre stor skade for alle de medlemsbedriftene og organisasjonene i NHO som er involvert i boligbygging.

Det er vanskelig å skjønne hva NHO-sjef Ole Erik Almlid har tenkt når han har gått inn for skatt på fordelen av å bo i egen bolig.

Den norske boligbeskatningen er ikke optimal. Eiendom Norge har foreslått et provenynøytralt skatteskift fra transaksjon til eie. Bort med dokumentavgift og kommunal eiendomsskatt, i bytte med en viss reduksjon i verdsettelsesrabatten på primærbolig.

Et slik skatteskift vil flytte noe av skattebyrden vekk fra de unge og gjøre det lettere å etablere seg på boligmarkedet. I tillegg blir man kvitt den mest skadelige boligskatten, nemlig dokumentavgiften. Den svekker mobiliteten i samfunnet og effektiviteten i økonomien og er i praksis et ekstra egenkapitalkrav.