Innlegget ble først publisert på nettavisen.no. Meningene er skribentens egne.

Boligprofeter har et rikt utvalg ingredienser å ta av om dagen. I DN 24.april under overskriften «– Mye mer sannsynlig at boligprisene faller 25 prosent», spådde Sjeføkonom i Sparebank1 Markets Harald Magnus Andreassen, igjen kraftig prisnedgang. Det gjorde han også i 2006, 2008, 2010, 2012, 2014, 2015 – og 2020.

En åpenbar utfordring med dagens situasjon er at man går glipp av de synspunkt som er mest toneangivende - det flertallet mener – fordi ytterpunktene i større grad vekker engasjement, nysgjerrighet og leselyst.

Dårlig bolignytt er godt nytt. Derfor skjønner jeg at Finansavisen 27.april slapp til Nordeas analytiker, som uttaler at boligmarkedet i Oslo kanskje allerede var ned 10 prosent.

Sakene sier derimot lite om hvordan man kommer frem til prognosen. Oppskriften utelates. Kanskje modeller fra USA? De er tross alt akademisk langt fremme. Overser man at én prosent vekst i arbeidsledighet slår annerledes ut i velferdsstante Norge enn i andre land?

Da regjeringen innførte de mest inngripende tiltakene Norge har sett i fredstid 12. mars, var det spesielt én næring som ble hardt rammet: Service- og reiseliv. Basert på anekdotisk informasjon er eierraten i gruppen lav i forhold til snittet for øvrig. Det er altså ikke et én til én forhold.

SSB beregner at AKU-ledigheten vil stige til rundt seks prosent som årsgjennomsnitt i 2020. I 2016 var arbeidsledigheten på 4,8 prosent. Dette året var boligmarkedet rekordsterkt.

Hva med de som eier en bolig? 

NBBLs boligmarkedsbarometer for april viser at troen på stigende boligpris falt fra 58 til 15 prosent. Men i møte med pandemi - og igjen, nyhetsbilde som fulgte, er ikke dette eneste logisk slutning?

Jeg tror endringen i forventning forklarer tallene i DN saken 28.april, «Ny analyse av boligannonser: Stadig flere dumper prisen». Antall som reduserte (en mindre tabloid versjon av ordet dumpe) prisantydningen steg 5 prosent i april.

I saken kunne man lese: «– Disse tallene forteller at det har stoppet opp. Folk tør ikke kjøpe». Men er det rett?

En plausibel forklaring er at forventning til videre prisoppgang hos boligselgere og meglere forsvant i møte med COVID-19. At; «20 prosent av boligene lagt ut for salg i Rogaland har fått lavere prisantydning de siste to månedene» betyr ikke, som statistikken 6.mai viste, ikke at man i Rogaland får prisfall i april. At man ikke forventer stigende pris, er ikke ensbetydende med at man får en mye lavere pris.

Tidligere smitteutbrudd i Asia har gått langt hardere ut over aktiviteten i markedet enn prisen. Nå ser vi den samme effekten her hjemme. Selv om «hjemmepåske» hjalp antall solgte boliger i april, vil aktiviteten avta de kommende månedene. Det betyr derimot ikke at prisene vil falle betydelig.

I mars kuttet Norges Bank renten 1,50 prosent til 0,25 prosent og SSB tror renten vil holdes på det nivået ut 2021.

Om man ikke mister jobben, om oljeprisen etter hvert karrer seg til 40 dollar (om du bryr deg), ser du kanskje ikke bekmørkt på et boligkjøp?

Psykologi er foreløpig nøkkelen til stabilitet. Utfordring blir mulig i stedet å finne en bolig man ønsker å kjøpe. Og det er om du får lov. Min største bekymring for øyeblikket er at bankene innfører en «for» restriktiv utlånspraksis. Det er kanskje på tide å oppheve, om enn midlertidig, Boliglånsforeskriften?

Som sagt, boligspådom er absolutt ingen eksakt vitenskap, noe som i aller høyeste grad gjelder i perioder hvor fasiten hadde vært kjekk å ha. Mine 20 år i boligmarkedet har vist meg at man gjør klokt i å basere seg på det man vet, fremfor det noen tror.

Dagen før boligprisen ble presentert, den 5.mai, spådde DNB «kraftigste boligprisfall siden finanskrisen».

En av mine selgere refererte til saken – «fremtiden så ikke bra ut». Når jeg spurte om hun hadde lest hele saken vedgikk hun at hun kun hadde sett overskriften på dn.no. Hun er neppe alene.

Om du leste saken, ville du sett at meglerhuset spådde «at boligprisene skal falle hele 4,3 prosent». Hele 4,3 prosent.

Og «– Vi venter et fall på tre prosent i april». Tre prosent!

Dette bringer meg avslutningsvis tilbake til sakens kjerne, boligmarkedet i media. Til tross for at fasiten gjerne finnes, til tross for at man ved å vente et døgn kan unngå spekulasjoner – så slipper spådommene til. I tillegg sauser man sammen realpris, kvadratmeter pris (som igjen kan sesongjusteres) eller begge deler om hverandre – som i DN 24.april. Noen ganger fremkommer det ikke en gang hva man snakker om, som i Finansavisen 27.april.

Mange lesere er neppe oppmerksom på forskjellen – og derfor heller ikke hva de leser. Andre, som min selger, leser kun overskriften – for ytterpunktene vekker engasjement, nysgjerrighet og leselyst.

Fikk noen kjøpt bolig i Oslo med 10 prosent «rabatt» forrige uke, gratulerer!

Tro passer nok best andre steder enn i boligmarkedet.