Salget av nye boliger begynte å falle i fjor sommer og nå ligger 12-måneders veksten på det laveste nivået siden finanskrisen og det er sannsynlig at veksten blir enda lavere.

Når nyboligsalget begynner å bremse, så tar det et halvt års tid før boligproduksjonen begynner å bremse, som vi ser nå, og så vil arbeidsledigheten i bransjen øke. Etter ca et år vil vi se at antall boliger på markedet vil stilne. Og det er da de alvorlige virkningene treffer boligmarkedet.

Vi nærmer oss rekord i befolkningsvekst i Norge, samtidig som vi får få boliger ut på markedet. Dette gjør at vi får en underdekning på boliger, i tillegg til en risiko for sterk bolig- og leieprisvekst noe frem i tid. Dette kan også føre til at gjeldsveksten kommer tilbake, og tiltak fra Finanstilsyner for å sikre finansiell stabiltet.

Det finnes ingen raske løsninger, fordi dette er en sammensatt problemstilling. Det skyldes blant annet inflasjon. Det er nå svært høye kostnader på matrialer og en enebolig koster i dag 26 prosent mer å bygge enn det gjorde for tre år siden og en blokkleighet koster 20 prosent mer å bygge. Entrepenørene tar større risiko og tar større påslag og renten er høyere. Problemet øker på altså på kortsikt hver gang Norges Bank setter opp styringsrenten.

Boligprisene på sin side har stått stille. Realboligprisen er ned seks prosent det siste året. Og i deler av distrikstnorge så har det i praksis vært vanskelig å bygge lenge.

Tiltak staten kan bidra med er enklere byggeregler i enhver forstand og at kommunene regulerer raskere, der staten kan bidra med gulrøtter. Restene av utlånsforsrkiften kan man nå fjerne, ettersom de ikke trengs lenger. Vi har ikke en lavrenteperiode lenger og gjeldsveksten er synkende. Så det problemet kan vi si er løst til vi får tilbake lave renter igjen en gang i fremtiden.