- Statsbudsjettet er for ekspansivt
- Hvis hovedmålet med budsjettet er å få ned inflasjonen er lavere offentlig pengebruk og klare prioriteringer løsningen, sa administrerende direktør i Eiendom Norge Henning Lauridsen under stortingshøringen i Finanskomiteen.
Budsjettet er ifølge Finansdepartement tilnærmet nøytralt. Den andre modellen deres sier at det er lett ekspansivt. Oljepengebruken er imidlertid svært høy og langt høyere enn årene før korona-pandemien.
Eiendom Norges vurdering er at budsjettet virker ekspansivt og ikke innstrammende. Vår bekymring er at et ekspansivt budsjett vil føre til en hevet rentebane fra Norges Bank.
Hvor ekspansivt budsjettet faktisk er, får vi først avklart ved Norges Banks rentebeslutning 3. november, og i verste fall ikke før årets siste pengepolitiske rapport i desember.
Vi vil advare sterkt mot at budsjettforhandlingene med SV løses med ytterligere pengebruk.
Få reelle inflasjonsdempende tiltak i budsjettet
Hvis hovedmålet med budsjettet er å få ned inflasjonen, må lavere offentlig pengebruk og klare prioriteringer være løsningen. Utgiftene til offentlig sektor burde vært redusert betydelig.
Regjeringen kunne også ha prioritert mye sterkere for å få ned den delen av inflasjonen som kommer fra innenlandske forhold og da spesielt strømprisene.
Ifølge SSB har strømstøtten til husholdningene redusert inflasjonen i Norge med rundt 2 prosent poeng.
Regjeringen kunne ha redusert momsen på strøm og hevet strømstøtten ytterligere for å hjelpe Norges bank med å bekjempe inflasjonen.
Boligmarkedet og finansiell stabilitet
Eiendom Norges boligprisstatistikk for september 2022 viste et kraftig fall i boligprisene. Vi venter at boligprisene og boligbyggingen vil falle mer enn vanlig fremover.
Årsaken er tredelt:
- Høyeste rente på 11 år
- Streng utlånsregulering på toppen av høyere rente
- Ny finansavtalelov fra nyttår som vil stramme inn
Streng utlånsregulering ble innført da styringsrenten var på 0,5%. Det vil være et eksperiment med finansiell stabilitet å opprettholde streng kredittrasjonering på toppen av høyere rente. Dette har vi aldri prøvd før.
I tillegg vil den nye finansavtaleloven fra nyttår endre spillereglene for kredittgivning i Norge. Frarådingsplikten endres til avslagsplikt. Mange som i dag får lån vil få avslag fra nyttår.
Disse 3 forholdene i kombinasjon med svakere økonomisk utvikling vil gi lav boligbygging selv om det er et demografisk behov. Lavere boligbygging kommer tilbake som et prisproblem og vil skape ubalanse i bologmarkedet senere.
For å hindre finansiell ustabilitet må utlånsforskriften derfor oppheves fra nyttår. Renten vil overta jobben med å dempe gjeldsveksten. For tiden spiser inflasjonen gjelden slik at vi har realgjeldsnedgang i Norge.
Uforståelig kutt for i kampen mot kriminalitet
Invasjonen av Ukraina og EUs sanksjonsliste over russiske borgere med tilknytning til det russiske regime har aktualisert arbeidet med hvitvasking i eiendomsmarkedet og behovet for bedre verktøy, da spesielt gjennom registeret over reelle rettighetshavere.
Det er helt feil å kutte bevilgningen til Brønnøysundregisterets arbeid med å bygge opp registeret over reelle rettighetshavere.
Det vil innebære at arbeidet stopper opp og blir forsinket før nye bevilgninger kommer.
Regjeringens kutt er svært negativt for hvitvaskingsarbeidet i eiendomsmeglingsbransjen hvor risikoen for hvitvasking er blitt betydelig forhøyet etter invasjonen av Ukraina.
