- Staten må gjøre regulatoriske grep mot prissmitten fra Europa
- Strømstøtten til husholdningene er et kortsiktig tiltak. På lengre sikt må vi ta grep innen energi-effektivisering og demme opp prissmitten fra Europa på strømprisene, sa sjef for kommunikasjon og politikk i Eiendom Norge, Erik Lundesgaard på stortingshøringen om Energi til arbeid.
Eiendom Norge er engasjert i energipolitikk fordi utviklingen i energiprisene vil få betydning for norsk økonomi, pengepolitikk og norske husholdningers bokostnader. Dette vil i andre omgang virke inn på utviklingen i boligmarkedet.
La meg begynne med å konstatere det åpenbare: Høye strømpriser bidrar til inflasjon og høyere renter.
De rekordhøye strømprisene i Sør-Norge er skadelig for norsk økonomi og husholdningenes kjøpekraft.
De store utgiftene til strøm, vil selv etter strømstøtten, trolig svekke utviklingen i norsk økonomi og bidra til den allerede tiltagende prisstigningen i økonomien.
Må motvirke inflasjon
For å motvirke inflasjonen må Norges Bank gjennom sitt hovedmandat, inflasjonsmålet på 2 prosent, heve styringsrenten. Norges Banks rentebanen indikerer tre renteøkninger i år og ytterligere renteøkninger i 2023 til 2,5 % fra dagens 0,75 %.
Etter den nye sentralbankloven fra 2019 skal Norges Bank ikke bare styre etter inflasjonsmålet i pengepolitikken, men også legge større vekt på finansiell stabilitet og høy sysselsetting og produksjon.
Flere mål i pengepolitikken vil gjøre det vanskelig å oppfylle alle hensynene, som kan dra i ulik retning. Norske husholdningers gjeld, som hovedsakelig er med pant i bolig, er rekordhøy, og ifølge både Norges Bank og IMF er husholdningsgjelden den største trusselen mot den finansielle stabiliteten i norsk økonomi. En betydelig høyere rente vil derfor kunne skape utfordringer både i boligmarkedet og norsk økonomi.
På grunn av den store husholdningsgjelden er det derfor begrenset hvor høyt Norges Bank kan sette styringsrenten for å demme opp inflasjonen. I ytterst konsekvens kan vi risikere at pengepolitikken ikke er virkningsfull, og vi vil oppleve stagflasjon, altså en kombinasjon av inflasjon og svak utvikling i økonomien.
Prissmitten fra Europa
Prisstigning fra den globale økonomien er det mindre norske myndigheter kan gjøre noe med, men myndighetene kan ta grep om den inflasjonen som kommer gjennom strømprisene.
Staten må derfor gjør regulatoriske grep mot prissmitten fra Europa på strømprisene i Sør-Norge Strømstøtten til husholdningene er et kortsiktig tiltak.
På lengre sikt må vi ta grep innen energi-effektivisering.
Ifølge NVE er potensiale for energieffektivisering i bygningsmassen betydelig, estimert til omlag 10 prosent av Norges samlede strømforbruk.
Norske myndigheter må ta grep som forhindrer prissmitten på norske strømpriser fra energimarkedene i Storbritannia og EU.
På grunn de nye utenlandskablene i kombinasjon med endringer i disse landenes energi-markeder settes nå strømprisen i Sør-Norge i større grad av prisen på gass.
Eksportkapasiteten på strøm er blitt betydelig med etableringen av de nye kablene, og etter vårt syn er det vesentlig at eksporten av strøm reguleres på en måte som ikke skader norske interesser og norsk forsyningssikkerhet.
Norske husholdninger og norsk næringslivs kraftbehov må settes foran eksport og tiltak mot prissmitten må gjennomføres. Så betydelig eksport av kraft uten økning i strømproduksjonen er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge.
Eiendom Norge i møteseer derfor regjeringens varslede gjennomgang av kraftsituasjonen og at de skal ha «dialog med Storbritannia og EU om import og eksport av hensyn til vår nasjonale forsyningssikkerhet».
