Innlegget ble først publisert i DN 2. november 2021.

Økt verdsettelse i formuesskatten for de dyreste primærboligene er et dårlig forslag fra i fjor, som Solberg-regjeringen tok med i sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Forslaget er til behandling i Stortinget i disse dager.

For den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner, foreslo Solberg å øke verdsettelsen fra 25 til 50 prosent av ligningsverdi.

Tilsynelatende kan dette virke som et godt forslag. Problemet er bare at dette kun innebærer å lappe på et dårlig og vilkårlig system for ligningsverdifastsettelse. I tillegg er inntektene dette tiltaket gir, forsvinnende små.

Forslaget er kun symptomlindring og bøter ikke på hovedproblemet, nemlig at dagens ligningsverdisystem for bolig er vilkårlig og ikke gir likebehandling av boliger. I praksis gjør det boligbeskatningen regressiv: Jo dyrere bolig, desto mindre skatt.

Årsaken til at dagens system er dårlig, er at dagens skattelov pålegger Statistisk sentralbyrå (SSB) å lage ligningsverdisystem etter en gammeldags metode, med ensidig vektlegging av kvadratmeterpriser. Dette hemmer innovasjon.

Staten kan i dag ikke gjøre nytte av moderne verdivurderingsmodeller som er langt mer sofistikerte og tar hensyn til langt flere variabler som beliggenhet, solforhold, tomt og kvalitet ved boliger med mer.

Norge er i dag verdensledende innen statistisk verdivurdering av bolig, som brukes til blant annet boliglån og kjøp og salg av bolig. Det skyldes blant annet tilgang til svært gode data fra eiendomsmeglingsbransjen, og private aktører som har kunne innovere på disse dataene. Fordi Norge er langt fremme på dette området, sto vi for kort tid siden i fare for å bli pålagt av EU fysisk befaring for verdivurdering av bolig.

Klokelig har Finanstilsynet åpent for fortsatt bruk av statistiske modeller for verdivurdering av bolig. Nylig publiserte tilsynet retningslinjer for bankenes bruk av slike verktøy.

Mens Finanstilsynet stiller strenge krav til verdivurdering til private aktører av hensyn til forbrukere, hvitvasking og finansiell stabilitet, stilles det foreldede krav til verdivurdering fra Statistisk sentralbyrå til skatteformål. Det er inkonsekvent og trolig også negativt for arbeidet med finansiell stabilitet.

Dessuten stiller det seg inn i debatten om effektiviteten i skattesystem og formueskattens verdsettelsesproblem: Like verdier verdsettes ikke likt. Det gir skjevheter i skattesystemet og bidrar ikke til nøytralitet.

I tillegg er systemet så dårlig at få kommuner vil bruke det. Resultatet er store utgifter for kommunene til eiendomskatteformål. I 2019 brukte norske kommuner hele 300 millioner på egen taksering.

Stortingsflertallet bør derfor i budsjettbehandlingen skrote forslaget om redusert rabatt for boliger over 15 millioner og heller ta initiativ til et forbedret verdifastsettelsesystem for bolig, slik Arbeiderpartiet og Senterpartiet går inn for i Hurdalsplattformen.

Her er det også store synergier å hente med det nye likningsverdifastsettelsesystemet for fritidsbolig, basert på maskinlæring, som Solberg-regjeringen sendte ut på høring uken før fremleggelse av budsjettet.

Dette haster med et bedre verdivurderingssystem for bolig og fritidsbolig. Solberg-regjeringen ville vente helt til 2024 med å innføre det nye systemet for fritidsbolig, men kunnskapene, teknologien og dataene er allerede tilgjengelig.

Vi bør stille like strenge krav til verdivurdering av bolig til staten som til banker og eiendomsmeglingsforetak.